Brev 3 – Bruksverdi, bytteverdi og verdi – en viktig parentes

Før vi går videre vil jeg si litt om hvordan Marx begynte sin tenkning om disse sakene. Han skrev veldig tidlig (rundt 1844 i sine Økonomisk-filosofisk manuskripter) om at menneskene har to legemer. Han kalte dem menneskets organiske legeme og menneskets uorganiske legeme. Det er jo, ved første blikk, en merkelig påstand. Men når vi fikk vite at han med det organiske legeme mente det som er innenfor skinnet, og at det uorganiske legemet er alt som er utenfor skinnet som mennesket lever av og i, da ble det litt klarere.
Marx sin tenkning om økonomi har nemlig et økologisk utspring. Det handler om utvekslingen mellom menneskene og naturen rundt som vi lever av og i. Og så handler det om den utvekslingen som menneskene kan foreta og virkelig foretar seg imellom på grunnlag av deres utveksling med naturen rundt.
Så mente han at arten av og bruken av de redskapene og metodene og den kunnskapen som menneskene utvikler for å leve bedre i og av naturen rundt er det som skiller menneskene fra andre levende vesener. Han sier først at menneskenes vesen er at de som art er universelt skapende. Med det tenker jeg at han mente at menneskene potensielt sett kan utveksle seg med alle deler av naturen på måter som stadig skaper bedre leveforhold for dem.
Med dette flyttet han også menneskenes vesen ut fra menneskene indre og kom frem til at menneskenes vesen er alle deres forbindelser i verden.

I sin sjette tese om Feuerbach fra 1845 skriver han at ”det menneskelige vesen” ”ikke er en abstraksjon som ligger i (bor i) hvert enkelt individ”. ”I sin virkelighet er det helheten av de samfunnsmessige forbindelser/sammenhenger.”

(I originalen heter det: ”Feuerbach löst das religiöse Wesen in das menschliche Wesen aus. Aber das menschliche Wesen ist kein dem einzelnen Idividuum inwohnendes Abstraktum. In seiner Wirklichkeit ist es das ensemble der gesellschaflichen Verhältnisse.”
Ser vi i ordboken Duden betyr Verhältnisse når det gjelder mennesker det samme som Beziehungen og det betyr: en hvilken som helst forbindelse eller sammenheng. Ensemble er enten et fransk eller engelsk innskudd. Det kan vi se ved at det ikke er skrevet med stor bokstav slik som et tysk substantiv ville vært. Det er den franske betydningen som gir best mening her og den er ifølge ordboken Petit Larousse: resultatet av en forening av deler i et hele.).

Jeg mener altså at Marx sitt utgangspunkt for å studere økonomien i verden er utvekslingen mellom menneskene med naturen rundt og med hverandre på grunnlag av den første utvekslingen. Og så må jeg føye til at Marx hadde et annet mål. Det var ikke bare å forstå, men å forandre økonomien slik at menneskene kunne fortsette med å utvikle sine universelt skapende evner til beste for seg selv og andre, og i takt med naturen rundt.

Tenkte at det kunne være greit å vite før vi går videre.

Meininga med vadla-bloggen

Vil bare minne om korleis eg lanserte denne bloggen:

Vadla og nye horisontar

Oldemor mi kom frå ein gard som vart registrert med namnet Vadla i 1536. Vadla, eller i moderne språk Valen, tyder vadestad eller slagplass. Det symboliserer ein avgjørande overgang som kan vere vanskelig å finne og som ein ofte må kjempe seg over mot krefter som vil halde deg på den sida du er, slik at du ikkje kan nå dei nye horisontane som opnar seg. Terje Valen, 10.10, 2015.

Dyre medisinar og superrikerike kapitalistar

I Bergens tidende har dei nett hatt eit hovudoppslag om dyre medisinar. Oxfam har nett gitt ut ein rapport som viser korleis det kan skje. Dei rikaste i verda tener no det meste av pengane sine på pensjonsfond, finansspekulasjonar og investering i helsevern og medisinar.
Oxfam høyrer til kapitalens venstreside. Dei har mange gode forslag for å reformere kapitalismen slik at han ivaretar menneska sine behov mykje betre. Her viser eg til ein ny og viktig rapport frå Oxfam.
Men eg tenker at vi nok må oppheve kapitalen for å kunne sette forslaga ut i livet. Eit system som er innretta på å skape mest mulig bytteverdi, meirverdi og profitt og som er utanfor menneskelig kontroll, kan ikkje det. Her er rapporten: https://www.opendemocracy.net/paul-rogers/global-divide-knowledge-into-action

Automatisering – omfattende arbeidsløshet eller kommunisme

Under verdens økonomiske forum i Davos er de nå bekymret for at det skal oppstå en helt ny situasjon der mennesker, gjennom automatisering, virkelig blir erstattet med maskiner i vesentlig grad.

Marx tok opp dette allerede i 1857-58 i et av sine forarbeider til boken Kapitalen, som han kalte Grunnriss til en kritikk av den politisk økonomi. Her skriver han at storindustriens produksjonsprosess under kapitalismen er å legge naturkreftene inn under den samfunnsmessige kunnskapen på en slik måte at arbeidsmidlene blir utviklet til å kunne utføre automatiske prosesser. Dette vil fjerne ett av de to viktigste grunnlagene for å kunne opprettholde kapitalismen, sier han. Og det vil stille overgang til et nytt økonomiske system på  dagsordenen, der produsentene selv, dvs. lønnsarbeiderklassen overtar eiendomsretten til produksjonsmidlene og opphever systemet med bytteverdi og merverdi. Det var dette systemet han kalte kommunisme.

http://www.aftenposten.no/okonomi/Eksperter-tror-jobbene-vare-kan-forsvinne-for-godt-8325867.html

Brev 2 – Hva er en vare – del 2 – varen som bytteverdien

Det forrige innlegget handlet om at en vare er en bruksverdi. Så sluttet innlegget med å hevde at varen også er/har en bytteverdi.

Marx sier at bytteverdien ved første blikk fremtrer som et kvantitativt forhold, den er et mål på den proporsjonen som en bruksverdi blir byttet mot en bruksverdi av et annet slag. Og dette forholdet veksler stadig etter tid og sted. Derfor opptrer bytteverdien som noe tilfeldig og reint relativt. En indre bytteverdi hos varen, som ligger i den selv, er altså en selvmotsigelse. Det er jo slik at en kilo hvete kan byttes mot en viss mengde skosverte, en viss mengde silke eller med en viss mengde gull. Altså har hveten en mengde bytteverdier og ikke bare en.

Men så tenkte han at når en viss mengde skosverte, silke eller gull er bytteverdien for en kilo hvete så må det være mulig å erstatte disse mengdene skosverte, silke og hvete med hverandre, eller vi kan si at de må være like store bytteverdier i forhold til hverandre.

Når han funderte mer på det så fant han ut alle de gyldige bytteverdiene til en og samme vare uttrykte det samme selv om de trådde frem som forskjellige. Men det var ikke alt. Bytteverdien uttrykte eller trådde frem for noe som var likt, men som vi ikke kunne se. Bytteverdien, skrev Marx, kunne bare være uttrykksmåten, ”fremtredelsesformen for et innhold som det er mulig å skjelne fra den.

Han bruker så et eksempel der du tar en vare, for eksempel hvete og jern. Samme hva bytteforholdet mellom dem er, så kan du fremstille det slik at en gitt mengde hvete er lik med en viss mengde jern, for eksempel x kilo hvete = y kilo jern. Likningen forteller at det er noe likt i to forskjellige ting – begge er likt noe tredje som i og for seg verken er det ene eller det andre. Vi kan redusere begge de to varene, for så vidt som de er bytteverdier, til dette tredje.

Han har nå presentert oss for en gåte. Hva i all verden er nå dette tredje? Han kommer først til at det må være av en slik art at det ikke har noe med kvaliteten, eller egenskapene til de produserte tingene, og gjøre, men at det er av en slik art at det kan måles i kvantitet – så og så mange kilo hvete er lik så og så mange kilo jern.

Etter å ha gjennomgått alle muligheter kommer han frem til at det bare er en egenskap tilbake ved varelegemene som er felles og det er at de er produkter av menneskelig arbeid. Når vi abstraherer eller trekker fra bruksverdien, så abstraherer vi også fra alle de tinglige eller legemlige bestanddelene og formene som gjør arbeidsproduktet til bruksverdi. Alle de egenskapene som vi kan sanse er vekke. Når disse er vekke, altså når de nyttige egenskapene ved produktene er vekke, så forsvinner også den nyttige karakteren av det arbeidet som er lagt ned i dem, eller som han sier, er representert i dem. Den konkrete formen til de forskjellige typene arbeid forsvinner – de er alle redusert til, likt menneskelig arbeid, abstrakt menneskelig arbeid. Dette gjør dem til det som ligger bak bytteverdien, nemlig verdien.
Dette er foreløpig ikke klart, så neste gang skal vi gå mer inn på det.
20.01.2016 23:10.

Brev 1 – Varer og penger – del 1 – varen som bruksverdi

Bare hvis vi vet hva en vare er og hva penger og hva kapital er, kan vi forstå hele økonomien. Jeg tenker at de fleste økonomer forklarer dette på uforståelige måter, eller rett og slett feil. En god forklaring mener jeg at vi kan finne hos Marx. Han gjør det i begynnelsen av boken om Kapitalen som han også kaller Kritikk av den politiske økonomien.

Jeg skal nå, på en kortfattet måte, forsøke å legge frem hva han fant ut om varen og om pengene. Du kan og få en gjennomgang av kapitlene om varen slik det er beskrevet i Kapitalen her: http://www.tvalen.no/onewebmedia/hjemmeside/KarlMarxStud.htm
Da Marx strevde med å forstå hele økonomien i den epoken han levde, gjorde han en virkelig stor mengde grundige undersøkelser av alle de økonomiske forhold han kunne sanse direkte og lese seg til. Marx registrerte da det som vi alle nå kan se enda bedre enn folk kunne på hans tid, for nærmere 200 år siden, at rikdommen under kapitalismen fremtrer som en uhyre samling av varer. Vi kan bare tenke på alt vi har og se hva som er varer og ikke. Og vi kan tenke på alt vi ser og hører og vurdere hvor mye av det også som er varer. Det er svært mye.

Så satte Marx i gang med å analysere varen. Han sa at den er en ytre gjenstand, en ting som gjennom sine egenskaper tilfredsstiller menneskelige behov av ett eller annet slag og det spiller ingen rolle om behovet har sitt utspring i magen eller fantasien. Det spiller heller ingen rolle om den tilfredsstiller behovet som forbruksmiddel eller produksjonsmiddel. Alle nyttige ting kan vi se på ut fra en dobbelt synsvinkel, alt ettersom vi er ute etter den nyttige tingens kvalitet (egenskaper) eller dens kvantitet (antall).
Det er nytten av en ting som gjør den til en bruksverdi. Og nytten er bestemt av egenskapene til selve varen og kan ikke eksistere uten dette. Varelegemet, enten det nå der jern, hvete eller diamant osv. er derfor en bruksverdi eller et gode. Bruksverdien blir virkeliggjort gjennom bruken eller konsumet og bruksverdien utgjør det stofflige innholdet i rikdommen, uansett hvilken samfunnsmessig form den har. Men i det samfunnet som Marx undersøker, sier han er bruksverdien den stofflige bæreren av – bytteverdien. Og den skal vi snakke om i neste innlegg.

Siv Jensen sier vi må spare i offentlig sektor – Merverdien igjen

Siv Jensen om neste års budsjett:

– Vi kan ikke fortsette å bevilge penger til alt. Hvis vi klarer å begrense pengebruken i offentlig sektor, blir det mer velferd, sier Jensen, og legger til at kommunereform og billigere kommunesektor er del av effektiviseringen landet skal gjennom.

Husk at veldig mye av offentlig sektor dreier seg om velferd til vanlige lønnsarbeidere og til hele arbeiderklassen som har arbeid eller som er uten arbeid. Når det brukes mindre på velferd betyr det at  reelt sett prisen på arbeidskraften går ned. Da blir mulighetene til å realisere mer merverdi bedre for kapitalen. Dette er kjernen i hele politikken som blir ført.

Produksjonspris og kostnadspris for oljen, merverdi, profittrate og arbeidsløshet

Merverdien er skapt av lønnsarbeiderklassen. Denne klassen selger arbeidskraften sin. Når lønnsarbeiderne bruker arbeidskraften sin arbeider de en del av tiden for å skape verdi nok til at de kan overleve som individer og klasse. Marx kaller det for den nødvendige arbeidstiden. Så arbeider de en del av tiden for å skape merverdi. Marx kaller det for merarbeidstid.

Han sier at utbyttingen av arbeidskraften er lik merverdien delt på prisen på arbeidkraften eller lønnen.

Merverdien er utgangspunktet for kapitalens overskudd eller profitt. For kapitalisten trer merverdien frem som et overskudd på alt han har investert både i maskiner, råvarer, hjelpestoffer (som Marx til sammen kaller konstant kapital)  og arbeidskraft (som Marx kaller variabel kapital), altså som et overskudd som hele kapitalen har skapt og ikke bare arbeidskraften. Dermed er merverdien og utbyttingen skjult.

De pengene som er brukt for å produsere varen eller tjenesten kaller Marx for kostnadsprisen. Profitten (som er lik merverdien) er da overskuddet over kostnadsprisen, og profittraten er merverdien delt på på kostnadsprisen, regnet i prosent.

Når varen er produsert eller tjenesten produseres må varen ut på markedet og selges for at kapitalen kan tilegne seg  så  mye at det erstatter utleggene den har til arbeidskraft og alt som ellers trengs i produksjonen, som arbeidsredskaper, maskiner, bygninger, råvarer og hjelpestoffer, pluss merverdien. Hvis salget ikke finner sted blir det krise.

I  markedet vil det danne seg en gjennomsnittsprofittrate. Den enkelte kapitalen får i profitt kostnadsprisen pluss tillegget fra den gjennomsnittlige profittraten. Dette kaller Marx for produksjonsprisen.

Fortjenesten til hver kapital blir bestemt av forskjellen mellom kostnadsprisen og produksjonsprisen. De kapitalen som får høyest fortjeneste er de som  har de laveste kostnadspris. Dette er vanligvis de som har høyest teknologisk utvikling fordi de kan produsere billigere enn konkurrentene. På denne måten blir profitt sluset over fra de kapitalene med lavest teknologi til de som har høyest teknologi.

Men en annen viktig del av kostnadsprisen er råvarer og hjelpestoffer. Når råvarene og hjelpestoffen blir billigere stiger profittraten. Derfor er det bra for verdenskapitalen at oljeprisene synker. Olje er et av de viktigste råstoffer og hjelpestoffer i produksjon og kommunikasjon.

Dette er verd å tenke på for de som nå mister  jobbene på grunn av dumping av olje.

 

 

 

Kapitalen får mer – lønnsarbeiderklassen får mindre

Jeg skrev tidligere at det er kapitalens krav på merverdi som ligger til grunn for alle store problemer i verden nå. Noen eksempler kan passe. Her er fra nettet i dag:

Tidligere ble det gitt ferietillegg til dagpengemottakere som fikk dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår. Dette tillegget ble da utbetalt i slutten av januar, men regjeringen avviklet denne ordningen i fjor.

I går skrev Bergens Tidende om endringen i pensjonsordningen som har foregått i dette tiåret. Vi vet alle at det ikke er en forbedring, men en
forverring for en god del.

Begge disse tiltakene gjør at kapitalens merverdi øker, mens det som tilfaller lønnsarbeiderklassen minker.