Monthly Review
September 2021 (Volume 73, Number 4)
by The Editors
(Sep 01, 2021)
I juli 2021 brøt populære protester ut på
Cuba for første gang på en generasjon, med en hendelse som hadde preg av
Washington over det hele (Helen Yaffe, «Hva skjer egentlig på Cuba?»
Novara Media, 20. juli 2021). Den umiddelbare bakgrunnen for disse protestene
var USAs innstramming av den sekstiår lange embargoen midt i COVID-19-krisen,
ved hjelp av Donald Trump-administrasjonens innføring av 243 ekstra økonomiske
sanksjoner mot Cuba, deretter videreført av Joe Bidens administrasjon.
Den siste innstrammingen av den økonomiske
blokaden på Cuba, pluss de lignende økonomiske sanksjonene rettet mot
Venezuela, som resulterer i titusenvis av dødsfall der, kan bare forstås i
sammenheng med den nye epoken med økonomisk krigføring, som USA har sluppet løs
på målrettede land. For litt over et og et halvt tiår siden, i 2004, lanserte
Washington en helt ny strategi for finanskrig, med opprettelsen innen det
amerikanske finansdepartementet av Office of Terrorism and Financial
Intelligence, sammen med Office of Intelligence and Analysis – the første
etterretningskontor i verden som var tildelt en finansavdeling.
Disse nye organisasjonene i det
amerikanske finansdepartementet skulle være hovedkvarter for en storslått
strategi som utnyttet Washingtons økonomiske innflytelse, basert på den
amerikanske dollarens rolle som den hegemoniske valutavalutaen, for å kutte den
økonomiske sirkulasjonen til målrettede stater. Mer enn 60 prosent av alle
globale valutareserver er denominert i amerikanske dollar, som også spiller en
overveiende rolle i internasjonale valutatransaksjoner. Som en del av sin
«regelbaserte internasjonale orden» har dette har gjort det mulig for
USA å lskape et tvangsmessig globalt rammeverk som utvider amerikansk
finansjurisdiksjon til alle land, økonomiske enheter og personer, på et hvilket
som helst punkt, som er engasjert i amerikanske dollar-transaksjoner hvor som
helst i verden.
Nærmere bestemt har Washington pålagt
strenge regler for overholdelse av amerikanske standarder til alle verdens
banker. De har gitt seg selv retten til å utpeke ethvert land, enhver økonomisk
enhet eller person i verden som en «terrorist»-organisasjon eller
individ, eller som medskyldig i terrorisme. Seksjon 311 i U.S. Patriot Act,
vedtatt av den amerikanske kongressen, gir finansdepartementet i USA myndighet
til å utpeke enhver bank over hele verden som en «dårlig bank»,
underlagt amerikanske økonomiske og juridiske sanksjoner.
Siden 2016 har Global Magnitsky Act
autorisert Washington til å sanksjonere alle individer i ethvert land i verden
som den fastslår bryter med menneskerettighetene, og til å fryse deres aktiva.
Det amerikanske finansdepartementet har fått full tilgang til SWIFT-systemet
(Society for Worldwide Interbank Financial Transactions) som muliggjør
internasjonale transaksjoner i amerikanske dollar, og dermed gjort mulig amerikansk
overvåking av de fleste internasjonale dollarbørser. Ledelsen har utstedt nær
hundre ordrer (executive orders) for å gjøre forskjellige land til mål for
økonomiske sanksjoner. Som et resultat av dette har USA satt i verk flere
økonomiske sanksjoner ved flere anledninger enn alle andre land i verden til
sammen (Jesse Van Genugten, «Conscribing the Global Banking Sector»,
Berkeley Business Law Journal, 2019, 156).
Som en del av sin imperiestrategi har det
amerikanske finansdepartementet for tiden utpekt rundt førti land/regioner der
de viktigste nasjonalstatlige mål for angrep befinner seg. Disse er inkludert i
finansdepartementets sanksjonsprogrammer og dets liste over land som på
forskjellige måter har motstått seg eller unnlatt å overholde amerikansk makt.
Det amerikanske finansdepartementets liste over spesielt utpekte statsborgere
og blokkerte personer, som er mer enn 1500 sider lang, inkluderer alle de
økonomiske enhetene og personene knyttet til målrettede land som Washington har
uthevet for behandling med røde bokstaver.
Denne listen inneholder nå omtrent 6300
offisielle mål, der listen fra 2018 har fått tillegg som er åtte ganger så
mange som listen fra 2002 («Oppdatering ved årsslutt for sanksjoner i
2019», Gibson Dunn, 23. januar 2020; Lauren Smith, «USAs pålagte
økonomiske sanksjoner, ”MR Essays, 10. mars 2020). I henhold til dette systemet
er alle finansinstitusjoner i verden nå tvunget til å følge restriksjonene som
finansdepartementet i Washington har innført eller bli klassifisert som
medskyldige til hvitvasking av penger og terrorhandlinger, og kraftig bøtelagt
(eller utpekt som mål) av USA.
I praksis betyr dette at verdens største
finansinstitusjoner, som banker og forsikringsselskaper, nå er tvunget til å
overvåke sine egne transaksjoner og verdens finansielle system daglig for å
beskytte sine aktiva mot amerikanske sanksjoner. Derfor har nesten alle de
store bankene blitt tvunget til å støtte Washingtons finanskrig mot de land som
er pekt ut som mål. På denne måten har Cubas turistindustri, tilgang til valuta
og muligheten til å kjøpe sprøyter under en pandemi, nå i stor grad blitt
stengt.
Venezuela er i mellomtiden avskåret fra
rederiene som er nødvendige for å flytte oljen, på grunn av de amerikanske
økonomiske sanksjonene som ble pålagt både rederiene selv og
forsikringsselskapene som forsikrer lasten. Det er umulig for dem å motta
nødvendig teknologi, tjenester og varer for å opprettholde oljeproduksjonen,
samtidig som de blir fratatt den viktigste maten og medisinsk importen til
befolkningen.
Lignende begrensninger i økonomisk
sirkulasjon opplever alle de andre landene USA utpeker som mål. Det er mange
eksempler på amerikansk omdanning av finans til våpen i denne nye formen for
beleiringskrigføring rettet mot forskjellige nasjoner i det globale sør. Rundt
2006 møtte USAs finanssekretær for Office of Terrorism and Financial
Intelligence, Stuart Levey, hundrevis av ganger med banktjenestemenn over hele
verden for å få hele det globale banksystemet til å isolere Iran og andre land
som er erklært lovløse av USA.
Som Juan C. Zarate, tidligere viseminister
i finansdepartementets kontor for terrorisme og finansiell etterretning, og en
av hovedarkitektene for det nye systemet for finansiell krigføring, forklarer i
sin bok Treasury’s War: The Unleashing of a New Era of Financial Warfare
i 2013. «En serie betegnelser ble skapt for å bygges opp som et finansielt
crescendo, og skape et internasjonalt finansielt miljø som for sin egen skyld
ville avvise risikoen ved å gjøre forretninger med Iran [eller en annen»
useriøs stat «]. Amerikanske ordrer ville identifisere og ut peke
finansiering som støttet terror som mål … som ville bli matchet av
betegnelser i FN. Deretter ble Irans banker blottstilt og målrettet – én om gangen”
(303).
7. september 2006, kuttet den amerikanske
statskassen den iranske banken Saderat fra det internasjonale finanssystemet.
Dagen etter ble banken offisielt utpekt som en terrorfinansieringsinstitusjon
under presidentens kjennelse nummer 13224. I 2019 toppet den amerikanske
finanskrigen mot Iran seg med det amerikanske finansdepartementets betegnelse
av Irans sentralbank, Bank Markazi, som en terrorfinansieringsorganisasjon
(«Amerikanske sanksjoner Irans sentralbank,» Iran Primer, United
States Institute of Peace, 20. september 2019; Zarate, Treasury’s War, 303,
332).
Allerede i 2005 hadde finansdepartementet
utpekt Banco Delta Asia, en liten bank i Macau (Kina), som en «dårlig
bank» i sitt forsøk på å isolere Nord-Korea økonomisk og kommersielt, og
sette i gang et elektrisk støt i banksamfunnet internasjonalt og spesielt true
kinesiske banker. Umiddelbart ble Banco Delta Asia omgjort til en finansiell
paria. Nord-koreanske kontoer ble stengt over hele Asia. Alle andre banker over
hele verden begynte å omstrukturere økonomien for å sikre overholdelse av
amerikanske direktiver.
CIA-direktør Michael Hayden kalte
handlingen «en presisjonsstyrt ammunisjon fra det tjueførste
århundre», og spredte frykt gjennom det globale finanssystemet (Zarate,
Treasury’s War, 244). I de senere årene har finansdepartementet,
justisdepartementet og andre amerikanske reguleringsbyråer bøtelagt slike
sentrale vestlige finansfirmaer som BNP Paribus, HSBC, Credit Suisse, Barclays,
Standard Chartered og andre med 11 milliarder dollar i avsluttende klage- eller
forliksavtaler for ikke fullt ut overholder amerikanske regler med hensyn til
amerikanske utpekte mål (Elizabeth Rosenberg et al., «The New Tools of
Economic Warfare», Center for New American Security, 2016, 11).
I 2017 påla Washington den kinesiske
telekomprodusenten ZTE en straff på 1,19 milliarder dollar for å unngå
amerikanske sanksjoner mot Iran og Nord-Korea, noe som fikk aksjene til å stupe
(Alex Capri, «Why US Sanctions Are So Lethal», Diplomat, 23. februar
2018).
Direkte og gjennom sine allierte har USA
fortsatt å konfiskere og fryse milliarder – i noen tilfeller titalls milliarder
– dollar i aktiva fra målrettede land, inkludert Iran, Libya og Venezuela.
Dette inkluderer USAs beslag av det venezuelanske oljedistribusjonsselskapet
CITGO i USA og (med støtte fra Storbritannia) de venezuelanske gullreservene i
London.
I april 2019 sanksjonerte det amerikanske finansdepartementet
Sentralbanken i Venezuela, Banco Central de Venezuela, og plasserte den på
listen over spesialdesignede statsborgere og blokkerte personer, og begrunnet
dette på grunnlag av Banco Central de Venezuelas støtte til Venezuelas valgte
regjering under Nicolás Maduro, som Washington har uttalt å være
«illegitim» («Treasury Sanctions Central Bank of Venezuela and
Director of the Central Bank of Venezuela,» US Department of Treasury, 17.
april 2021).
Ifølge Ashi Moshiri, Chevrons tidligere
toppsjef i Venezuela, «sier denne sanksjonen: «Du tar kontakt med den
venezuelanske sentralbanken, vi [USAs finansdepartement] kommer etter
deg'» («New U.S. Sanctions on Venezuela til Choke Off (strupe)
Government Finances,” New York Times, 17. april 2019).
Zarate advarer på de avsluttende sidene av
Treasury’s War om at etter hvert som amerikansk økonomisk dominans
forsvinner, vil dollarhegemoniet synke. På et tidspunkt i fremtiden kan andre
makter, særlig Kina, bli tvunget til å svare på samme måte og skape en
finansiell verdenskrig. Likevel er det klart at det nåværende todelte
økonomiske krigsregimet i Washington er fast bestemt på å fortsette å bruke
dette våpenet fullt ut i et desperat forsøk på å opprettholde det amerikanske
imperiet. I prosessen blir verdens befolkning holdt som gisler, med hundrevis
av millioner som daglig lider under den amerikanske finansmaktens arroganse.
Oversatt av Terje Valen, onsdag 20.
oktober 2021.