sanksjoner – vadla

Xinhua Kommentar: USA – falskt demokrati, ekte hegemon

Slik ser stadig større deler av verden på USA.

Kilde: Xinhua| 12.02.2023 12:12:45| Redaktør:

BEIJING, 11. februar (Xinhua) – Demokrati som en felles verdi har blitt manipulert.

USA har brukt det til å bedra verden og dekke over sin natur som et falskt demokrati, men ekte hegemon.

For å kontrollere rivaler og høste fordeler har Washington de siste årene samlet en såkalt «verdiallianse», styrket sine militærallianser og fremprovosert blokkkonfrontasjon, som alvorlig truer verdensordenen, den globale freden og sikkerheten.

Når Amerika snakker om demokrati, betyr det faktisk et amerikansk demokrati, eller Ameri-cracy, bygget på hegemoni, mobbing og dominans.

For det første handler ikke demokrati i amerikansk stil om likhet, men om hegemoni. Fra økonomiske embargoer til militærintervensjoner og regimeundergraving, straffer Washington forsettlig ethvert ulydig land.

I sin bok America’s Deadliest Export: Democracy skrev den amerikanske forfatteren William Blum at siden slutten av andre verdenskrig har USA forsøkt å styrte mer enn 50 utenlandske regjeringer, hvorav de fleste var demokratisk valgt, grovt blandet seg inn i demokratiske valg i minst 30 land, og forsøkt å myrde mer enn 50 utenlandske ledere.

I årevis har USA skapt politisk uro i Latin-Amerika, spilt en rolle i den såkalte «arabiske våren» og iverksatt fargerevolusjoner i Eurasia. Dens problemer har ført til enorme humanitære katastrofer, og til og med avlet terrorisme og ekstremisme. Nå fortsetter den å høste fordeler ved å tvinge sine allierte til å blåse på flammen i Russland-Ukraina-konflikten.

For det andre handler demokrati i amerikansk stil ikke om rettferdighet, men mobbing. Amerikanske politikere følger de egoistiske doktrinene «America first» og «winner-takes-all».

Ved å sette sine egne interesser over alle andre, utøver USA vilkårlig sanksjonsbatongen på de som ikke adlyder. Et unilateralistisk Amerika ignorerer internasjonale regler og forlater uten å nøle det det forkynner – prinsippene om markedsøkonomi og frihandel.

Den har pålagt systematiske sanksjoner mot Iran, Syria, Cuba og Venezuela og målrettet de tredje partene, som ikke bare har satt disse nasjonenes økonomi og levebrød i fare, men også alvorlig forstyrret den globale økonomiske orden.

I jakten på egeninteresser har onkel Sam ikke engang vært myk mot sine allierte. Med EU ridd av en energikrise midt i Ukraina-krisen har USA tjent en formue ved å eksportere dyr amerikansk flytende naturgass (LNG) til Europa.

I et forsøk på å beskytte og til og med fremme sin produksjonsindustri vedtok Washington en stor 430 milliarder dollar klima-, skatte- og helsepott kalt Inflation Reduction Act, som truer Europa med avindustrialisering.

Frankrikes president Emmanuel Macron kritiserte USAs handling som «ikke i tråd med reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og ikke i tråd med vennskap».

Videre har USA generalisert begrepet «nasjonal sikkerhet» og vilkårlig plassert andre lands selskaper i den såkalte «enhetslisten» for å pålegge handelsembargoer og langarmet jurisdiksjon.

Uansett CHIPS and Science Act eller den såkalte «friend-shoring» brøt de alle WTO-reglene og undergravde alvorlig stabiliteten i de globale industrielle forsyningskjedene, som har ført til fordømmelse og til og med boikott.

I en nylig artikkel sa The Economist at USA har «beveget seg fra en «løp raskere» til en «løp raskere og sette-fot på den andre fyren»-politikk.»

For det tredje handler demokrati i amerikansk stil ikke om regler, men om dominans, eller amerikansk eksepsjonalisme. Et egoistisk USA bruker reglene når det passer dem og forlater når det ikke gjør det, etter å ha bevisst trukket seg fra multilaterale avtaler og internasjonale organisasjoner.

Den såkalte «regelbaserte internasjonale orden» som den har understreket og oppfordret andre til å opprettholde, er ikke annet enn en internasjonal orden basert på Washington-etablerte regler.

USA har lenge ignorert de grunnleggende prinsippene i folkeretten som forbyr trusler om makt og ulovlig bruk av makt, og har åpenlyst lansert kriger mot suverene stater ved mange anledninger.

Den har stått enkeltvis i veien for forhandlingene om en protokoll fra Biologisk våpenkonvensjonen som inneholder et verifikasjonsregime. Det har bygget US Space Force and Space Command, akselerert våpentester og militære øvelser i verdensrommet, noe som seriøst strider mot begrepet fredelig bruk av verdensrommet.

Fangemishandlingsskandalen i Guantanamo Bay interneringsleir tråkker på konvensjonen mot tortur; ensidige sanksjoner mot land som Iran og Syria bryter med bestemmelsene i FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

I mellomtiden vender denne globale menneskerettighets-«dommeren» vanligvis det blinde øyet til sine egne menneskerettighetsbrudd hjemme. Fra oppfordring til rasediskriminering og hat til tvangsretur av udokumenterte innvandrere til tross for pandemien, har Washington alvorlig brutt en rekke internasjonale konvensjoner og forskrifter, inkludert Den internasjonale konvensjonen om eliminering av alle former for rasediskriminering, Den internasjonale konvensjonen om beskyttelse av rettighetene til alle migrantarbeidere og deres familiemedlemmer, og den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen.

En WTO-rapport viser at USA er den desidert største «ikke-kompatible» nasjonen i WTO, og forårsaker to tredjedeler av organisasjonens brudd.

«I begynnelsen av det 21. århundre, hvis noen makt søkte verdensherredømme, tvang andre og brøt regler, var det USA,» kommenterte en kronikk i New York Times.

Men løgner tåler ikke granskning. Ved å synge det såkalte «demokratiet, menneskerettighetene og friheten» har USA faktisk klamret seg til hegemoni, mobbing og dominans. Et slikt land er ikke i stand til å snakke om demokrati og har ingen internasjonal troverdighet i det hele tatt.

«Fra COVID-19-pandemien til globale handelsregler, fra klimaendringer til økonomisk utvikling, frustrerer USA aktivt prioriteringene til de fleste av verdens demokratier. I prosessen forverrer USAs utenrikspolitikk – i demokratiets navn – den globale krisen i demokratiet og delegitimerer USAs makt, «kommenterte det amerikanske magasinet Foreign Affairs.

Misbruk av makt, brudd på menneskerettighetene, langarmet jurisdiksjon, utenlandsk despoti, selvinnsikt, diplomatisk mobbing … USA har i økende grad avslørt seg selv som et falskt demokrati, men ekte hegemon ut fra overveldende fakta.

Energikrise – Eide skylder på Russland

I et krigstypeoppslag på førstesiden i Klassekampen 24.1.2022 får klimaminister Espen Barth Eide spre loddrette løgner om at det er Russland som ha skapt energikrisen i Europa. For det første vet alle at nedleggingen av kull-kraftverk og atomkraftverk samt sammenfall av vindturbinpolitikken i Tyskland er viktige årsaker til energikrisen der. For det andre vet alle det det er USA som gjennom sine sanksjoner og trusler om sanksjoner har jobbet for å stanse den nye gassledningen Nord Stream 2 fra Russland til Tyskland som ville ha sikret energitilførsel. Dette er de to viktigste årsakene til energikrisen i Europa.

Samtidig har Russland holdt seg til sine kontrakter om levering av gass til tross for sanksjoner og fiendtlige holdninger fra USA og deres medspillere i Europa. Og så venter altså Eide at Russland skal redde et Europa, som nå mobiliserer for noe som kan bli en krig med dette landet fordi USA ønsker å ha Ukraina innenfor sin interessesfære. Og når Russland holder seg til inngåtte kontrakter, har han mage til å dem skylden for energikrisen. Snakk om å rette baker for smed, som det heter. Men slike løgner er det jo som driver frem fiendskap mellom nasjoner. Og Klassekampen målbærer dem uten en protest.

Terje Valen, mandag 24. januar 2022.

USAs dødelige økonomiske krig

Monthly Review

September 2021 (Volume 73, Number 4)

by The Editors

(Sep 01, 2021)

I juli 2021 brøt populære protester ut på Cuba for første gang på en generasjon, med en hendelse som hadde preg av Washington over det hele (Helen Yaffe, «Hva skjer egentlig på Cuba?» Novara Media, 20. juli 2021). Den umiddelbare bakgrunnen for disse protestene var USAs innstramming av den sekstiår lange embargoen midt i COVID-19-krisen, ved hjelp av Donald Trump-administrasjonens innføring av 243 ekstra økonomiske sanksjoner mot Cuba, deretter videreført av Joe Bidens administrasjon.

Den siste innstrammingen av den økonomiske blokaden på Cuba, pluss de lignende økonomiske sanksjonene rettet mot Venezuela, som resulterer i titusenvis av dødsfall der, kan bare forstås i sammenheng med den nye epoken med økonomisk krigføring, som USA har sluppet løs på målrettede land. For litt over et og et halvt tiår siden, i 2004, lanserte Washington en helt ny strategi for finanskrig, med opprettelsen innen det amerikanske finansdepartementet av Office of Terrorism and Financial Intelligence, sammen med Office of Intelligence and Analysis – the første etterretningskontor i verden som var tildelt en finansavdeling.

Disse nye organisasjonene i det amerikanske finansdepartementet skulle være hovedkvarter for en storslått strategi som utnyttet Washingtons økonomiske innflytelse, basert på den amerikanske dollarens rolle som den hegemoniske valutavalutaen, for å kutte den økonomiske sirkulasjonen til målrettede stater. Mer enn 60 prosent av alle globale valutareserver er denominert i amerikanske dollar, som også spiller en overveiende rolle i internasjonale valutatransaksjoner. Som en del av sin «regelbaserte internasjonale orden» har dette har gjort det mulig for USA å lskape et tvangsmessig globalt rammeverk som utvider amerikansk finansjurisdiksjon til alle land, økonomiske enheter og personer, på et hvilket som helst punkt, som er engasjert i amerikanske dollar-transaksjoner hvor som helst i verden.

Nærmere bestemt har Washington pålagt strenge regler for overholdelse av amerikanske standarder til alle verdens banker. De har gitt seg selv retten til å utpeke ethvert land, enhver økonomisk enhet eller person i verden som en «terrorist»-organisasjon eller individ, eller som medskyldig i terrorisme. Seksjon 311 i U.S. Patriot Act, vedtatt av den amerikanske kongressen, gir finansdepartementet i USA myndighet til å utpeke enhver bank over hele verden som en «dårlig bank», underlagt amerikanske økonomiske og juridiske sanksjoner.

Siden 2016 har Global Magnitsky Act autorisert Washington til å sanksjonere alle individer i ethvert land i verden som den fastslår bryter med menneskerettighetene, og til å fryse deres aktiva. Det amerikanske finansdepartementet har fått full tilgang til SWIFT-systemet (Society for Worldwide Interbank Financial Transactions) som muliggjør internasjonale transaksjoner i amerikanske dollar, og dermed gjort mulig amerikansk overvåking av de fleste internasjonale dollarbørser. Ledelsen har utstedt nær hundre ordrer (executive orders) for å gjøre forskjellige land til mål for økonomiske sanksjoner. Som et resultat av dette har USA satt i verk flere økonomiske sanksjoner ved flere anledninger enn alle andre land i verden til sammen (Jesse Van Genugten, «Conscribing the Global Banking Sector», Berkeley Business Law Journal, 2019, 156).

Som en del av sin imperiestrategi har det amerikanske finansdepartementet for tiden utpekt rundt førti land/regioner der de viktigste nasjonalstatlige mål for angrep befinner seg. Disse er inkludert i finansdepartementets sanksjonsprogrammer og dets liste over land som på forskjellige måter har motstått seg eller unnlatt å overholde amerikansk makt. Det amerikanske finansdepartementets liste over spesielt utpekte statsborgere og blokkerte personer, som er mer enn 1500 sider lang, inkluderer alle de økonomiske enhetene og personene knyttet til målrettede land som Washington har uthevet for behandling med røde bokstaver.

Denne listen inneholder nå omtrent 6300 offisielle mål, der listen fra 2018 har fått tillegg som er åtte ganger så mange som listen fra 2002 («Oppdatering ved årsslutt for sanksjoner i 2019», Gibson Dunn, 23. januar 2020; Lauren Smith, «USAs pålagte økonomiske sanksjoner, ”MR Essays, 10. mars 2020). I henhold til dette systemet er alle finansinstitusjoner i verden nå tvunget til å følge restriksjonene som finansdepartementet i Washington har innført eller bli klassifisert som medskyldige til hvitvasking av penger og terrorhandlinger, og kraftig bøtelagt (eller utpekt som mål) av USA.

I praksis betyr dette at verdens største finansinstitusjoner, som banker og forsikringsselskaper, nå er tvunget til å overvåke sine egne transaksjoner og verdens finansielle system daglig for å beskytte sine aktiva mot amerikanske sanksjoner. Derfor har nesten alle de store bankene blitt tvunget til å støtte Washingtons finanskrig mot de land som er pekt ut som mål. På denne måten har Cubas turistindustri, tilgang til valuta og muligheten til å kjøpe sprøyter under en pandemi, nå i stor grad blitt stengt.

Venezuela er i mellomtiden avskåret fra rederiene som er nødvendige for å flytte oljen, på grunn av de amerikanske økonomiske sanksjonene som ble pålagt både rederiene selv og forsikringsselskapene som forsikrer lasten. Det er umulig for dem å motta nødvendig teknologi, tjenester og varer for å opprettholde oljeproduksjonen, samtidig som de blir fratatt den viktigste maten og medisinsk importen til befolkningen.

Lignende begrensninger i økonomisk sirkulasjon opplever alle de andre landene USA utpeker som mål. Det er mange eksempler på amerikansk omdanning av finans til våpen i denne nye formen for beleiringskrigføring rettet mot forskjellige nasjoner i det globale sør. Rundt 2006 møtte USAs finanssekretær for Office of Terrorism and Financial Intelligence, Stuart Levey, hundrevis av ganger med banktjenestemenn over hele verden for å få hele det globale banksystemet til å isolere Iran og andre land som er erklært lovløse av USA.

Som Juan C. Zarate, tidligere viseminister i finansdepartementets kontor for terrorisme og finansiell etterretning, og en av hovedarkitektene for det nye systemet for finansiell krigføring, forklarer i sin bok Treasury’s War: The Unleashing of a New Era of Financial Warfare i 2013. «En serie betegnelser ble skapt for å bygges opp som et finansielt crescendo, og skape et internasjonalt finansielt miljø som for sin egen skyld ville avvise risikoen ved å gjøre forretninger med Iran [eller en annen» useriøs stat «]. Amerikanske ordrer ville identifisere og ut peke finansiering som støttet terror som mål … som ville bli matchet av betegnelser i FN. Deretter ble Irans banker blottstilt og målrettet – én om gangen” (303).

7. september 2006, kuttet den amerikanske statskassen den iranske banken Saderat fra det internasjonale finanssystemet. Dagen etter ble banken offisielt utpekt som en terrorfinansieringsinstitusjon under presidentens kjennelse nummer 13224. I 2019 toppet den amerikanske finanskrigen mot Iran seg med det amerikanske finansdepartementets betegnelse av Irans sentralbank, Bank Markazi, som en terrorfinansieringsorganisasjon («Amerikanske sanksjoner Irans sentralbank,» Iran Primer, United States Institute of Peace, 20. september 2019; Zarate, Treasury’s War, 303, 332).

Allerede i 2005 hadde finansdepartementet utpekt Banco Delta Asia, en liten bank i Macau (Kina), som en «dårlig bank» i sitt forsøk på å isolere Nord-Korea økonomisk og kommersielt, og sette i gang et elektrisk støt i banksamfunnet internasjonalt og spesielt true kinesiske banker. Umiddelbart ble Banco Delta Asia omgjort til en finansiell paria. Nord-koreanske kontoer ble stengt over hele Asia. Alle andre banker over hele verden begynte å omstrukturere økonomien for å sikre overholdelse av amerikanske direktiver.

CIA-direktør Michael Hayden kalte handlingen «en presisjonsstyrt ammunisjon fra det tjueførste århundre», og spredte frykt gjennom det globale finanssystemet (Zarate, Treasury’s War, 244). I de senere årene har finansdepartementet, justisdepartementet og andre amerikanske reguleringsbyråer bøtelagt slike sentrale vestlige finansfirmaer som BNP Paribus, HSBC, Credit Suisse, Barclays, Standard Chartered og andre med 11 milliarder dollar i avsluttende klage- eller forliksavtaler for ikke fullt ut overholder amerikanske regler med hensyn til amerikanske utpekte mål (Elizabeth Rosenberg et al., «The New Tools of Economic Warfare», Center for New American Security, 2016, 11).

I 2017 påla Washington den kinesiske telekomprodusenten ZTE en straff på 1,19 milliarder dollar for å unngå amerikanske sanksjoner mot Iran og Nord-Korea, noe som fikk aksjene til å stupe (Alex Capri, «Why US Sanctions Are So Lethal», Diplomat, 23. februar 2018).

Direkte og gjennom sine allierte har USA fortsatt å konfiskere og fryse milliarder – i noen tilfeller titalls milliarder – dollar i aktiva fra målrettede land, inkludert Iran, Libya og Venezuela. Dette inkluderer USAs beslag av det venezuelanske oljedistribusjonsselskapet CITGO i USA og (med støtte fra Storbritannia) de venezuelanske gullreservene i London.

I april 2019 sanksjonerte det amerikanske finansdepartementet Sentralbanken i Venezuela, Banco Central de Venezuela, og plasserte den på listen over spesialdesignede statsborgere og blokkerte personer, og begrunnet dette på grunnlag av Banco Central de Venezuelas støtte til Venezuelas valgte regjering under Nicolás Maduro, som Washington har uttalt å være «illegitim» («Treasury Sanctions Central Bank of Venezuela and Director of the Central Bank of Venezuela,» US Department of Treasury, 17. april 2021).

Ifølge Ashi Moshiri, Chevrons tidligere toppsjef i Venezuela, «sier denne sanksjonen: «Du tar kontakt med den venezuelanske sentralbanken, vi [USAs finansdepartement] kommer etter deg'» («New U.S. Sanctions on Venezuela til Choke Off (strupe) Government Finances,” New York Times, 17. april 2019).

Zarate advarer på de avsluttende sidene av Treasury’s War om at etter hvert som amerikansk økonomisk dominans forsvinner, vil dollarhegemoniet synke. På et tidspunkt i fremtiden kan andre makter, særlig Kina, bli tvunget til å svare på samme måte og skape en finansiell verdenskrig. Likevel er det klart at det nåværende todelte økonomiske krigsregimet i Washington er fast bestemt på å fortsette å bruke dette våpenet fullt ut i et desperat forsøk på å opprettholde det amerikanske imperiet. I prosessen blir verdens befolkning holdt som gisler, med hundrevis av millioner som daglig lider under den amerikanske finansmaktens arroganse.

Oversatt av Terje Valen, onsdag 20. oktober 2021.