En viktig tale

Hva man ellers mener om Putin og annet i verden får vi her hans syn på forholdene i verden og hans plan for Russlands utenrikspolitikk fremover. Og vi skal vite at alle lederne i hele den alliansefrie bevegelsen leser dette med stor forståelse. Du kan skjønne mer av det dersom du leser referatet fra den alliansefrie bevegelsens møte i Beograd i fjor høst. Men befolkningen i Vesten får ikke vite slikt og blir fortalt de vanlige nykoloniale usannhetene. Derfor forstår vi heller ikke at bare rundt 40 land med under 15 % av verdens befolkning støtter «verdenssamfunnets» sanksjoner mot Russland. Og så tror mange inne i USAs vasallstater, de 14 % av verdens folk, at de som ikke hører på Putin med forståelse sitter på sannheten i disse sakene. Da overser de at de som hører på Putin er i takt med verdens land og folk som har vært og/eller er undertrykt og utbyttet av det «hvite» Vesten og dens «sannheter» i over 500 år.

Fra TASS, 16. August 2022, 14:02

Putin langer ut mot Vests «forsvinnende» hegemoni og skisserer Russlands mål

Som den russiske lederen understreket, vil Russland «ta andre skritt for å bygge en mer demokratisk verden»

Et bilde som inneholder tekst, vegg, person, innendørs

Automatisk generert beskrivelse

© Mikhail Klimentyev/Russisk presidentpresse og informasjonskontor/TASS

PATRIOT PARK /Moskva Region/, 16. /TASS/. Vestlige land klamrer seg desperat til deres «forsvinnende hegemoni», men den unipolare verdensordenen er i ferd med å bli en saga blott, sa Russlands president Vladimir Putin i sin tale til publikum på den tiende Moskva-konferansen om internasjonal sikkerhet tirsdag.

Statsoverhodet bemerket at Vesten trenger konflikter for å holde seg ved makten, noe som gjør at USA og dets allierte aktivt blander seg inn i andre lands saker, og pisker opp alle slags provokasjoner og borgerkriger. Vestens hegemoni fremmer stagnasjon for hele verden. Det er imidlertid mulig å redusere spenningen og overvinne vanlige trusler ved å styrke et system for en moderne multipolar verden. Russland vil fortsette å ta skritt for å bygge en mer demokratisk verden og forbedre de eksisterende mekanismene for internasjonal sikkerhet.

TASS satte sammen Putins viktigste uttalelser.

Om en multipolar verdensorden

Konturene av en multipolar verdensorden blir aktivt formet. «Stadig flere land og folk velger veien til fri, suveren utvikling basert på deres særtrekk, tradisjoner og verdier.»

De objektive prosessene for å forme en multipolar verden blir «motarbeidet av vestlige globalistiske eliter som har skapt kaos ved å tenne gamle og nye konflikter og sett i verk den såkalte innestengingspolitikken, som i hovedsak undergraver alle alternative utviklingsveier som bygger på nasjonal suverenitet.»

De globalistiske elitene «forsøker for enhver pris å klamre seg til et hegemoni som glir gjennom fingrene på dem, og søker å holde land og folk i grepet til den neokoloniale orden.» «Deres hegemoni fører til stagnasjon for hele verden og for hele sivilisasjonen, og det inkluderer trangsyn, utelukkings-kultur og nyliberal totalitarisme.»

Den unipolar verdensordens  æra forsvinner inn i fortiden. «Bare ved å styrke systemet til en moderne multipolar verden betydelig, er det mulig å redusere spenninger over hele verden, overvinne trusler og risiko i den militære og politiske sfæren, øke tillitsnivået mellom land og sikre deres stabile utvikling.»

På Ukraina

Vesten trenger konflikter «for å holde fast på sitt hegemoni.» «Dette er nettopp grunnen til at de planla å bruke Ukrainas folk som kanonfôr, satte i verk «anti-Russland» -prosjektet, vendte et blindt øye til spredningen av nynazistisk ideologi, til masseslaktingen av Donbass-innbyggerne, og har oversvømmet og fortsetter å oversvømme Kiev-regimet med våpen, inkludert de tunge våpnene.

Under disse forholdene bestemte Russland seg for å gjennomføre en spesiell militær operasjon i Ukraina i full overensstemmelse med FNs charter. «Målene med denne operasjonen er klart definert – det er å sikre sikkerheten til Russland og våre borgere, og å forsvare Donbass-innbyggerne fra folkemord.»

– Situasjonen i Ukraina vitner om amerikanske forsøk på å forlenge denne konflikten. Og det fungerer nøyaktig på samme måte ved å tenne et konfliktpotensial i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Om Vestens handlinger

«USA og dets vasaller forstyrrer de suverene statene grovt. De organiserer provokasjoner, statskupp og borgerkriger. Ved hjelp av trusler, utpressing og press forsøker de å tvinge uavhengige stater til å bøye seg for sin vilje og leve i henhold til regler som er fremmede for dem. «

Vestens mål er å «holde fast på sin dominans, ved hjelp av denne modellen som gjør det mulig for dem å forsyne seg fra hele verden slik de har gjort i århundrer, og en slik modell kan bare opprettholdes med makt.»

Vesten børstet til side Russlands forslag til gjensidige sikkerhetstiltak. I mellomtiden ekspanderer NATO østover og styrker sin militære infrastruktur. «Verbalt forklares det hyklersk av nødvendigheten av å styrke sikkerheten i Europa, mens akkurat det motsatte skjer i virkeligheten.»

Aggressive militære politiske sammenslutninger, som AUKUS (Australia, Storbritannia og USA) dannes av Vesten for å «spre sitt blokksystem analogt med NATO i Europa til Asia-Stillehavsregionen».

USAs House Speaker Nancy Pelosis besøk i Taiwan var en nøye planlagt provokasjon. « Nok en gang forsøkte USA bevisst å helle olje på ilden for å destabilisere situasjonen i Asia-Stillehavsregionen. Den amerikanske ordningen med hensyn til Taiwan er ikke bare en reise av en uansvarlig politiker, men en del av en bevisst amerikansk strategi for å destabilisere og så kaos ut fra situasjonen i regionen og over hele verden, [dette viser] en motbydelig respektløshet mot andre lands suverenitet og sine egne internasjonale forpliktelser.»

Ved å handle på denne måten forsøker vestlige stater å distrahere sine borgere fra kritiske sosioøkonomiske problemer ved å flytte skylden til Russland og Kina for sine egne feil. «Det såkalte kollektive Vesten ødelegger bevisst systemet for europeisk sikkerhet.»

Om Russlands planer

Moskva og dets allierte vil fortsette å «foredle de eksisterende mekanismene for internasjonal sikkerhet sammen med sine allierte, partnere og medarbeidere og skape nye, konsekvent styrke nasjonale væpnede styrker og andre sikkerhetsstrukturer, og øke deres nivå av utstyr med moderne våpen og militært utstyr.»

Russland vil også fortsette å sikre sine nasjonale interesser så vel som beskyttelsen av sine allierte, og «ta andre skritt for å bygge en mer demokratisk verden».

Det er nødvendig å «gjenopprette folkerettens respekt og dens grunnleggende normer og prinsipper». Det er viktig å styrke FNs og andre internasjonale dialogarenaers posisjoner.

«FNs sikkerhetsråd og generalforsamlingen, slik det først ble unnfanget, skulle fungere som effektive virkemidler for å redusere internasjonal spenning og forhindre konflikter, samtidig som de arbeidet for å garantere pålitelig sikkerhet og trivsel for land og folk.»

Lot velgerne i stikken – eller lar

I Klassekampen for 20.11.21 hadde Bjørgulv Braanen en kommentar til at tidligere spinndoktor for Arbeiderpartiet, Tarjei Skirbekk, som han sier tar et flengende oppgjør med de sosialdemokratiske partienes støtte til markedsliberalistisk dereguleringspolitikk de siste tiårene. Skirbekk mener at denne politikken har utspilt sin rolle og vi trenger en omlegging i retning som kan bedre forholdene for folk i verden og få slutt på den dårlige utviklingen for arbeiderklassen under nyliberalismens epoke (fra ca. 1980 og fremover). Fordi de sosialdemokratiske partiene har støttet denne politikken har de også mistet arbeidsfolks støtte. Nå sier han at DNA for eksempel kan gjenvinne sine velgere om partiet klarer å ta inn over seg det som Skirbekk anbefaler, nemlig et systemskifte for en ny rebalansering av forholdet mellom arbeid og kapital og få til et nytt klassekompromiss på linje med det som skjedde etter krigen. Da kan arbeiderpartiene klare å gjenopprette tilliten ved å ta misfornøyde velger på alvor og føre en politikk som bedrer deres vilkår. Så langt Skirbekk.

Mine kommentarer er at den økonomiske grunnen under innføringen av nyliberalismen var det pågående fallet i profittraten fra 2. verdenskrig og frem mot 1980. Da var det blitt så prekært at noe alvorlig måtte gjøres for å motvirke det. Til syvende og sist ble to grunnleggende metoder brukt. Den ene var å få ned kostnadene til arbeidskraft, både ved å flytte produksjonen til såkalte lavkostland, ved å åpne for arbeidsinnvandring og ved å presse nedover arbeidskostnadene ved angrep på de velferdsreformene som var oppnådd da profitt raten var mye høyere. Det andre var gjeldsfinansiering. Disse metodene stabiliserte profittraten i noen tid, men på sikt førte det til store problemer som finanskriser og økende forskjeller med økende fattigdom ved den ene polen (vanlige arbeidsfolk) og økende rikdommer ved den andre polen monopol- og finanskapital.

En formell opprettholdelse av profittraten på denne måten har nå utspilt sin rolle. Derfor trenger finanskapitalen og de store imperialiststatene en ny økonomisk politikk for å sikre profittene sine og makten sin. På grunn av at profittraten allerede er så lav som den nå er, kan kapitalen ikke gå tilbake til å godta etterkrigstidens positive reformer for arbeidsfolk. Det er ikke lenger mulig under kapitalismen slik den nå utvikler seg. Et nytt klassekompromiss med positivt innhold for arbeidsfolk flest er derfor ikke mulig

Finanskapitalen og de ledende imperialiststatene trenger nå å trekke alle parter i samfunnet sammen om løse oppgaven med å skape en politikk som kan redde deres profittsystem og deres profitter gjennom det de kaller stakeholder-kapitalisme. Det vil si at de vil ha alle klasser og grupper i samfunnet til å samarbeide om de prosjektene som finanskapitalen og de ledende imperialiststatene i verden utformer for miljøpolitikken, helsepolitikken, militærpolitikken og politikk på andre felter.

Finanskapitalen og de ledende imperialiststatene skal ha ledelsen i å utforme dette nye systemet gjennom sine internasjonale organisasjoner – et FN som de har tatt makten over, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, NATO, WHO (medisinkapitalens organ) og verdens NGOer (Non governmental organisations) som nå (muligens med noen unntak) også er helt underlagt de store imperialiststatene og storfinansen. I tillegg kommer hele den imperialistiske verdens ledende medier som de også eier og kontrollerer.

Det er denne politikken Tarjei Skirbekk nå i realiteten åpner for og som Braanen faller for. Ettersom dette også ser ut til å være Klassekampens redaksjonelle linje, blir dessverre avisen stadig mindre relevant når det gjelde å forstå de store endringene i verden som foregår foran øynene våre. Den klarer ikke å avsløre finanskapitalens og USA-imperialismens sanne karakter og deres smarte propaganda og metoder for å få oss til å godta et nytt utbyttingsregime der statene med sine folkevalgte organer settes mer og mer på sidelinjen, og der storfinansens sugerør går ned i arbeidsfolks lommer ikke bare gjennom økt direkte utbytting, men også gjennom full kontroll over tilegningen av de skattene vi betaler for å sikre vår velferd. Den siste tidens artikler om Haiti[i] og Sudan[ii] i avisen, viser dette. Det undergraver også avisens tidligere klare antiimperialistiske holdning og dens stilling for utbygging av demokratiske stater, med støtte til kampen mot EU/EØS og USA/NATO og kampen til nasjoner som prøver å bryte seg ut av eller holde seg utenfor dominansen til de store imperialiststatene med USA i spissen, som tydelige eksempler.

Terje Valen, onsdag 24. november 2021.


[i] https://www.tvalen.no/2021/11/06/haiti-som-ngoane-sin-republikk/

[ii] https://www.tvalen.no/2021/11/22/usa-og-kuppet-i-sudan/