Miljøkamp innen kapitalens rammer?

En militær tenketank i Australia går nå inn for å øke et miljøhysteri som kan føre til despotiske styreformer for å «redde miljøet». https://newspunch.com/report-claims-theres-a-high-likelihood-of-human-civilization-coming-to-an-end-by-2050/

Det er godt mulig at vi går inn i store kriser fremover. Men det er mest sannsynlig at de skapes av stadig større økonomiske forskjeller og av økonomiske kriser og angrepskriger, der USA går i spissen, for å fremme «demokrati og menneskeretter».

Mange folk ser nå at det flertallet som ikke sitter på toppen av samfunnet skal betale prisen i «kampen for bedre miljø», samtidig som det føres en helhetlig økonomisk politikk som gjør at de stadig får det vanskeligere.

Det grunnleggende problemet er at miljøpartiene tror at de kan bedre miljøet på jorden innenfor kapitalismens rammer. Dette kan nok gjøres, men da må, som vanlig under kapitalismen, de vanlige lønnsmottakerne betale for det. Mens de rikeste kan fortsette sitt sløseri, og militærvesenet kan fortsette sin virksomhet som er den aller mest unødige og ødeleggende for både klodens økonomi og miljø.

For militærvesenet åpner det seg store muligheter når deres storkapitalistiske oppdragsgivere gjennom sine statsapparater skal rustes opp til å takle de «utfordringer» som store folkelige opprør vil gi.

Vi ser nå at folket rundt om begynner å ane at det er de som skal betale absolutt mest for de klimatiltakene som settes i gang innenfor kapitalens rammer. Kapitalismen kan ikke løse disse problemene på andre måter enn at det vil gå mest utover de vanlige lønnsmottakerne og øke de økonomiske forskjellene enda mer. Denne anelsen ligger bak aksjonene til de gule vestene i Frankrike og bompengeopprøret i Norge. Mange frustrasjoner mot samfunnsutviklingen ble utløst av utvidelsen av bompengeringene.

Det eneste som kan løse disse problemene på en grunnleggende måte er reell samfunnsmessig kontroll med menneskenes utveksling med naturen rundt (dvs. produksjonen) og fordelingen av de produktene og tjenestene som blir produsert. I første omgang betaling av infrastruktur over skatteseddelen og på grunnlag av sterkt progressive skatter og så samfunnsmessig kontroll over utvikling og vedlikehold av infrastruktur. Det morsomme er at salig Marx foreslo slike løsninger (i Det kommunistiske Manifest) som noen av de første tiltak arbeiderklassene sannsynligvis ville ta i de økonomisk utviklete land etter en revolusjon der de hadde overtatt demokratiet fra det rike borgerskapet.

De miljøpartiene som nå dominerer den parlamentarisk arena vil ikke innse at kapitalismen er det grunnleggende problemet og foreslår løsninger som skal fungere på kapitalens premisser. Dette lukter folk, og partiene vil etter hvert bli avslørt og da må de enten stå opp mot kapitalens interesser eller gå veien med despotiske styreformer for å få gjennomført en miljøpolitikk innen kapitalens rammer.

Samfunnsmessig kontroll over disse problemområdene og over den kapitalistiske produksjonen som krever økt sløseri, er veien å gå, ikke flate avgifter og tiltak som økonomisk rammer det store flertallet av lønnsmottakere.

Terje Valen, 6. juni 2019.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Denne nettstaden brukar Akismet for å redusere søppelpost. Lær korleis kommentarane dine vert handsama.