Kategori: Ymse

Av og til kjem det fine oppslag i media om at fattigdomen i verda er i ferd med å gå mykje ned. Men ser vi nøye på målemetodane, så ser vi at mest heile nedgangen kjem av utviklinga i Kina.
Det fins andre opplysningar.
Viss vi set fattigdomsgrensa til 10 dollar per dag, eller omlag 85 kroner, noe som er meir realistisk enn 1 eller 2 dollar, så lever no rundt 5,2 milliardar menneske under denne grensa. Kvart år døyr rundt 17 millionar menneske av grunnar som vi kan knyte til fattigdom. Dei aller fleste av desse er born. Det skjer år etter år. Systemet som sørgjer for dette er den moderne kapitalismen. Noen hissar seg i dag svært opp over mange millionar menneske døydde av svolt i Kina under det store spranget. Men det var i nokre få unnataksår, mens kapitalismen krev 170 millionar unaudsynte liv kvart tiår, og tiår etter tiår.

Dette er ein av dei viktige sakene som gjør det påkravd for meg å leite etter ein vadestad over elva, ut av kapitalens fengsel.

Du lese fleire detaljar om dette på engelsk her: http://www.thepeoplesvoice.org/TPV3/Voices.php/2015/10/10/globalgoals-the-truth-about-poverty-and-#more40136

Flyktningstrømmen til Europa er et symptom på en verden der det eksisterende økonomisk-samfunnsmessige systemet aktiviserer sine ytterste grenser. Dermed blir det stadig vanskeligere å skyve problemene som skapes av systemets grunnleggende dynamikk ut av de rikeste landene i systemet.
Strømmen av flyktninger er rett og slett en svært synlig ytringsform for at de problemene som er skapt av den lille styrtrike overklassen i verden, i deres kamp for å utbytte hele verden, nå flommer tilbake til ”moderlandene”. Her er det ”moderlandenes” egne utbyttete som skal betale prisen.
Hvis vi bare ser yttersiden av disse prosessene, ser det ut som det er flyktningene som skaper problemene. Men det er aldri slik at de måtene et system viser seg på overflaten, direkte avslører de vesentlige indre drivkreftene og motsigelsene i systemet.
I virkeligheten er det verdens arbeidende folks felles fiende, representantene for den styrtrike finanskapitalen, som skaper problemene. Disse blir drevet av et vanvittig indre press fra systemet selv, kapitalismen, til en vanvittig kamp for mest mulig profitt, og en vanvittig kamp for å beholde et system som grunnleggende sett er utdatert, og blir mer ødeleggende for hvert år som går. Det er ikke tilfeldig at ordet vanvittig har vært så mye brukt i de siste årene. Verden er i virkeligheten i ferd med å bli nettopp det.
Det er bare dersom vi vender oppmerksomheten og kampen mot systemet selv og dets fremste representanter og stater at vi kan komme ut av den vanvittige spiralen som vi nå sveiver rundt i og som kan ende i at vilkårene for menneskenes liv på jorden blir ødelagt.
Dette er nå den nødvendige oppgaven for verdens arbeidende folk og alle som vil redde våre livsvilkår.
Vi står ved en elv som vi må over, vi må finne det beste vadestedet og den beste måten for krysse den elven. Så må vi starte arbeidet med å bygge et levelig samfunnssystem der vi kan ta med oss alt det beste fra de gamle systemene, og legge bak oss det verste. Denne bloggen handler om det.
Terje Valen, 10.10.2015 12:45.