Det store miljøbedraget

Dagens miljøpolitikk

Den rådende klimapolitikken er ikke et miljøbidrag, men et miljøbedrag.

Verdens herskere, finanskapitalen og deres statlige representanter, har nå satt stevne i Edinburgh for å ut utvikle videre sine metoder i miljøpolitikken. Bakteppet er langvarig arbeid for å gjøre klimaendringene til den største trusselen mot menneskeheten nå og for å skape stor angst for at dette skal skje. Den viktigste faren ser ut til å bli definert som økning av CO2 innholdet i atmosfæren med påfølgende temperaturstigning på jorden. Denne temperaturstigningen blir oppfattet som den mest konkrete trusselen for vårt livsmiljø. Inn med skrekk og gru og store følelser, ut med vanlig kritisk sans og grunnleggende forståelse.

På bakgrunn av dette utformer statslederne en miljøpolitikk der finanskapitalens premisser ligger til grunn. Det betyr at de som skal løse problemet er de som representerer den samfunnsformen som er selve problemet. For finanskapitalen går inn for å opprettholde det kapitalistiske systemet. Og hva er dette systemets grunnleggende trekk? Det er drivet mot ustoppelig økning i produksjonen på den ene siden og justering av dette gjennom store kriser som reduserer produksjonen for en stund og kaster folk ut stor elendighet, for å så å starte opp  igjen på ny frisk.

Hva er det så som kjennetegner finanskapitalens miljøpolitikk nå? Svaret på dette finner vi når vi ser etter den reelle profittraten i systemet. Denne er nå blitt så lav i gjennomsnitt at systemet ikke kan opprettholdes på den gamle måten. Første omlegging kom med nyliberalismen som avskaffet det reformvennlige sosialdemokratiet, og erstattet det med et system som skapte større økonomiske forskjeller med stadig mer enorm rikdom ved den ene polen og stadig mer fattigdom ved den andre.

Men den store krisen i 2007-2009, som ikke har sluppet taket siden, har vist at nyliberalismen også har utspilt sin rolle. Nå må finanskapitalen mye mer direkte snylte på hele det arbeidende samfunnets felles ressurser gjennom det de kaller stakeholder capitalism. En viktig metode er å piske opp redsel for miljøkatastrofe og komme så å komme opp med forslag og tiltak til produksjon som de sier skal redde miljøet. Men de tiltakene som blir fremstilt som miljøvennlige er i sitt grunnlag ikke dette. Det er i hovedsak påskudd for å få tilgang til statenes skatteressurser gjennom enorm subsidiering av ny miljøskadelig og profitabel produksjon.

Hvis vi ser på det som blir foreslått med litt sunt vett og litt sunn skepsis, så ser vi at miljøet ikke er hovedsaken her, men finanskapitalens profitter. Hva med vindturbiner og solceller som skal erstatte fossile ressurser? Hva med karbonfangst? Hva med hydrogenproduksjon? Mengden med turbiner og solceller som skal til er så enorm at det vil kreve helt enorme ressurser og en enorm produksjon, medregnet vedlikehold og relativt ofte utskiftinger – altså et stabilt marked. Dessuten er det ustabil energiproduksjon, som må ha reserveløsninger som kan settes inn når vinden er for svak eller for sterk, eller når det er mørke. Turbinene ødelegger andre deler av naturen. Karbonfangst har liknende karaktertrekk. Båter skal frakte gass til karbonfangstanleggene.

Å bygge slike anlegg for å spise opp all karbon som slippes ut krever også enorme ressurser og skaper i sin tur miljøødeleggelser. Hydrogenproduksjon er et spesielt vanskelig felt. Hydrogen er ikke en energikilde, men en energibærer. Det krever svært mye energi å produsere den, ta vare på den og frakte den, og den er svært lite energieffektiv i bruk. Hydrogenproduksjon er derfor ikke en energiløsning, men en energisløsing av format. Dessuten er den svært lettantennelig og krever helt spesielle systemer for å kunne brukes.

Elektrifisering av sokkelen er et ekstremeksempel. Den gassen som spares til drift av plattformene skal ikke brennes der, men andre steder. Absolutt null miljøgevinst, men enorme profitter for den kapitalen som skal stå for elektrifiseringen og skal selge kraften og den som kan selge den oljen som elektrisiteten erstatter. Og arbeidsfolk på land skal betale for å bygge ut nettet. Du store min – reine miljøgalskapen er i ferd med å bli vedtatt som miljøklokskap.

Elektriske biler og andre maskiner osv. har også de samme ulempene. Over alt i verden der elektrisiteten blir produsert med fossile kilder forurenser de batteribaserte elmaskinene mye mer enn maskiner drevet at uten batterier, på grunn av forurensingen ved produksjon av batteriene. Hvis de fossile kildene skal erstattes med det vi har nevnt ovenfor, så dukker de problemene som er behandlet der opp.

Vi er lurt trill rundt – finanskapitalens miljøvern er ikke det – det er profittvern

Bukken har satt seg selv til å passe havresekken, og vi er lurt til å bære havren frem til den. Når havren er spist opp har hverken vi eller bukken mat lengre. Dagens miljøpolitikk er derfor ikke bare et lureri, den er et forferdelig angrep på våre livsvilkår.

Dette vil vi få merke allerede til vinteren når energikrisene setter inn og folk fryser i hjel fordi de ikke har råd til å betale strømregningene. Og bedrifter må innstille eller gå konkurs fordi energiprisene blir for høye. Dette er allerede i gang i Tyskland.

Arbeidsløshet og økt fattigdom vil følge opp etter coronakrisen som også har ført til elendighet for arbeidsfolk og overføring av store midler til storfinansen.

Med dette har finanskapitalen klart å kamuflere sin egen profittkrise som en miljøkrise og de har lagt opp til å tjene grovt på det, mens vanlige arbeidsfolk skal betale. For ikke å snakke om virkningen av denne kamuflerte økonomiske krisen på det vi har kalt utviklingsland, dvs. land der utviklingen er hold tilbake av den vestlige imperialismen med USA i spissen. Det gjelder spesielt der USA utøver sin dødelige økonomiske krig gjennom sine sanksjoner.

De brennende problemene i dag er at vi er del av et sammenfallende økonomisk system som skaper stadig større fattigdom, sykdom og sult. (Tallene over økning av fattigdom og død under coronaen er helt entydige, og det vil ikke bli bedre når energikrisen setter inn på grunn av finanskapitalens fortsatte eksistens og dens miljøpolitikk.)

En skisse til virksom miljøpolitikk

En politikk som vil skape en levedyktig balanse mellom mennesket og resten av naturen må gjøre det mulig for mennesket å kunne tingliggjøre seg (produsere) uten fremmedgjøring (det kapitalistiske systemet). Betingelsen for dette er at de forenede produsenter (det arbeidende folket) tilegner seg resultatene av sine egne produktive krefter og bestemmer over bruken av disse til felles beste uten å bli drevet av tvungen merverdiskaping og tvungent profittjag. Dette viser retning mot det grunnleggende vilkåret for virkelig miljøvern både av mennesket og naturen rundt.

Men vi kan også gå mer detaljert inn på enkelt områder. Et viktig utgangspunkt er grunnleggende økonomisering med alle ressurser ut fra de virkelig ikke-fremmedgjorte behovene til mennesker og miljø. Her er en skisse.

Avvikling skadelig produksjon og bruk – spesielt våpenproduksjon og bruk

Det betyr sjølsagt avvikling av all direkte skadelig produksjon og skadelig bruk. Avvikling av kriger og militær produksjon og drift av og bruk av våpenmakten er helt nødvendig for at vi skal kunne redde mennesker og miljø. Derfor må miljøkampen begynne med et enormt press for nedrustning, og det må gå mot USA fordi USA nå har den største krigsindustrien i verden og størstedelen av ressursene som brukes til å drive krigsmaskineriet. Dette legger press på land som USA ikke kontrollerer for at de skal kunne forsvare seg mot mulige angrep som vi har sett mange av i de siste tiårene. Pluss at bruken av dette maskineriet igjen skaper enorm forurensing og krever enorme mengder ressurser til gjenoppbygging av det som blir ødelagt. Ut fra et naturvernsyn er dette ganske enkelt kriminelt. Og da snakker vi ikke om de enorme lidelsene og den fattigdommen og elendigheten krigsmaskineriet i funksjon skaper. Så kan vi gjennomgå all annen produksjon og skille ut det som er skadelige – og stanse det.

Stanse all unødvendig produksjon, bruk av energi, ressurser osv.

For det andre må produksjon som er unødvendig for å leve rimelig gode liv stanses, samtidig som produksjon som er nødvendig for å leve rimelig gode liv økes og distribusjon til alle sikres. Dette er et svært område som må studeres nøye og der store diskusjoner blant verdens folk legger grunnlag for det  blir bestemt. Noen eksempler til diskusjon legger jeg frem her.

Hele luksusproduksjonen til den rikeste 10 prosent av befolkningen i verden må selvfølgelig avskaffes. Men det gjelder produksjon på en mengde felter. Hele reklameindustrien må legges ned og erstattes av saklig opplysning om produkter osv. Turismen må legges fullstendig om så den blir svært mye mindre energi- og ressurskrevende. Privatbilismen må avvikles ved at det utvikles felles samfunnsmessige systemer for transport som ivaretar folks transportbehov med mye mindre bruk av energi- og ressurser. Antall biler må reduseres svært mye, vi kan tenke oss med 80 %. Hele Internettet må gjennomgås for å kunne sette inn tiltak for å minimere energi og materialbruk.

På dette området foregår det et enormt sløseri fordi alle skal være på hele tiden, og strømme, spille og mine bitcoin og annet. Mange maskiner som vi bare bruker sjelden skal ikke være til stede i alle husholdninger. Alle husholdninger behøver ikke å ha kappsager og mye annet verktøy, gressklippe- og støvugingsroboter osv.

Store deler av den kapitalistiske underholdningsindustrien må omformes ut fra bruk av energi og andre ressurser. Reiser som kun er nødvendige ut fra profittbehov må avskaffes. Produksjon og transport må legges om og samkjøres slik at fremføring til bruker fra de forskjellige produksjonspunktene, samlet gjennom en hel produksjonssyklus, blir kortest mulig. Det betyr at båttransport også må begrenses svært mye.

Fullstendig stans i produksjon av elektriske transportmidler som kun skal erstatte gange innen et visst område, bortsett fra for de som har virkelige behov – for eksempel de nye el-scoterne (el-løperhjul som de feilaktig er døpt).

Stoffer som er skadelige fjernes. Ingen stoffer av noen art skal tas i allmenn bruk uten flere års prøvebruk på begrenset antall mennesker. Dette gjelder både industristoffer og stoffer som vaksiner osv. Grundige undersøkelser av stråling osv. fra forskjellige bruksområder må gjennomføres og kildene må avvikles dersom det finnes en faregrad som kan plage mennesker og naturen ellers.

Medisinsk produksjon for  virkelig å gjøre folk friske.

All forskning på helse og sykdom innrettes på å holde folk friske gjennom å fjerne skadelige påvirkninger fra menneskelige virksomheter, fremme helsebringende virksomheter og ved å forske frem medisiner som gjør folk friske og ikke forske ut fra et perspektiv om å sikre et stabilt og størst mulig marked for medisiner og medisinsk utstyr for den finanskapitalen som investerer i helse. Her er enormt mye å spare innen hele helsesektoren.

Avvikling av det kapitalistiske industrijordbruket

Det kapitalistiske industrijordbruket må avvikles og store mengder mennesker må tilbake til å dyrke jorden i stedet for å produsere skadelige og unødige produkter. Sjølforsyningsgraden for jordbruksprodukter må økes drastisk. Jordbrukerne må ha status som våre viktigste produsenter av de mest grunnleggende produkter innen nødvendighetens rike.

Bruk av menneskelig kraft og mekaniske innretninger

Der det passer må vi ha overgang fra maskineri som krever elektrisk (direkte eller via batterier) eller fossil kraft til mekaniske innretninger, som ur (særlig slike som blir drevet av armbevegelser) og klokker som kan trekkes opp. Dette gjelder også vanlige sykler og løpehjul som drives av menneskekraft. Her kan mange områder undersøkes.

Noen andre viktige saker

Der det er mulig skal alt som kan, gjenbrukes og gjenvinnes slik at det blir minst mulig søppel.

Menneskelige ekskrementer skal ikke føres ut av husene med vann og gå gjennom enorme renseanlegg før restene slippes i sjøen – det må utvikles metoder og anretninger som gjør at ekskrementene igjen kan brukes til gjødsel på landets jorder. Spiselig matavfall som kan brukes slik, må gå til dyrefor.

Dette er bare noen tanker til videre diskusjon. Mye annet kan også føyes til – lykke til med det og med en miljøkamp som nytter.

Som vi ser er det fokuset som finanskapitalen og det store statene (sammen med store deler av «miljøbevegelsen») vil at vi skal holde på når det gjelder miljøet, stort sett på siden av det som må til for at vi skal få tiltak som monner. Å komme med oppfordring til de som har den økonomiske og politiske makten i dag er et feilspor. Da bidrar vi bare til at de kommer med nye miljøfiendtlige løsninger som de markedsfører som miljøvennlige, og hele miljøbevegelsen blir begrenset til å presse finanskapitalens og dens statlige representanter til å fortsette på det samme feilsporet. Dessverre har dette blitt hovedrollen til Greta Thunberg og den bevegelsen som ble skapt rundt henne.

Det teoretiske grunnlaget for en skikkelig miljøpolitikk finnes.[i]

Terje Valen, tirsdag 2. november 2021.



[i] https://www.tvalen.no/2021/07/12/marx-miljo-og-virkelig-miljovern/

https://www.tvalen.no/onewebmedia/hjemmeside/Marx%20og%20naturen.htm

Ein tanke om “Det store miljøbedraget”

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Denne nettstaden brukar Akismet for å redusere søppelpost. Lær korleis kommentarane dine vert handsama.