Kapitalismen har i virkeligheten aldri kommet helt til hektene etter krisen i 2008-09. Spesielt i de gamle kapitalistiske landene er dette tydelig. Veksten har foregått i «Østen» med Kina i spissen. I USA er «veksten» i høye grad gjeldsdrevet. Nå blir kapitalismen utsatt for noen ekstra påkjenninger som den kanskje ikke tåler særlig godt. I sitt monumentale verk «Beyond Capitalism» skrev Istvan Meszaros allerede i 1995 at vi er inne i en periode der kapitalen er i ferd med å støte borti sine ytterste grenser. Den moderne typen kapitalisme, som er finanskapital og imperialisme i ytterste grad, med den typen arbeidsdeling og den frie flyt av alle typer kapital, medregnet arbeidskraft, som er utviklet for å maksimere profitten, kan vise seg å bli svært problematisk å opprettholde. Selvforsyning og positivt samarbeid mellom selvstendige nasjoner ut fra menneskenes behov for bruksverdier, kan redde oss ut av krisen. Men da må selvfølgelig det kapitalistiske systemet oppheves og erstattes av et system som ikke er innrettet på profitt, men nettopp på bruksverdiproduksjon og den ytterste sparsommelighet med energi og materialer. De virkelige radikale partier må være klar over at det som skjer i forbindelse med corona-viruset kan innvarsle en ny økonomisk epoke som kapitalismen ikke har en sjanse til å takle uten enorme kriser.