Da Marx skrev i Det kommunistiske manifest om hva arbeidsfolk ville innføre i første fase av kommunismen, (som noen kaller sosialisme) når de hadde gjort revolusjon, var første punkt slik: «1. Ekspropriasjon av grunneiendommen og bruk av grunnrenten til statsoppgaver.»
I dag ville det selvfølgelig ha betydd at oljeinntektene ville ha blitt brukt til statsoppgaver, dvs. til å bygge landet, blant annet dets infrastruktur, jernbaner, bybaner, veier osv. i tillegg til industrier og tjenester vi trenger.
Det sjette punktet var slik: «6. Sentralisering av transportvesenet i statens hender.»
I dag ville det selvfølgelig ha betydd at alle lokale avgifter ville ha blitt fjernet og utgifter til å få ned forurensing i byene ville ha blitt lagt inn i statsbudsjettet. Dessuten kunne vi fått en kraftig utbygging av de minst forurensende transportmåtene på planlagt og systematisk vis.
Så lurer noen på hvor man skulle få inntektene fra og da svarte Marx i punkt 2: «2. Sterkt progressive skatter.»
Begrepet kommunisme er blitt trakket ned i sølen gjennom misbruk og kriminelle tiltak for å ødelegge alle forsøk på å sette ideen ut i livet. Det var Marx som definerte begrepet og ga det sitt vesentlige innhold. Bare ved å gå tilbake til det han skrev kan vi forstå hva kommunisme er. I dag er altså kampen mot bompenger i tråd med Marx sin kommunisme.
Derfor er også Rødt det partiet du kan stole på i kampen mot den type flate, usosiale avgifter som bompengene nå er. Bompengene er en måte å løse forurensningsproblemer innen kapitalismens rammer. Det rammer omtrent alltid arbeidsfolk flest, mens kapitalen lever godt videre. Kampen mot bompenger er derfor progressiv, den peker fremover mot et samfunn der arbeidsfolk bestemmer, ikke kapitalen. I et samfunn der arbeidsfolk bestemmer hadde problemer kunne blitt løst på måter som folk flest hadde syntes var OK.
Siden 1980-årene har de ledende politikerne i Norge i stadig større grad innført ordninger som arbeidsfolk ikke er fornøyd med. Dette har skjedd i mange land, også i Norge. Det er dette som gjør at bompengeopprøret er så kraftig. Det er blitt en katalysator for protest mot et tilsynelatende demokrati som fungerer dårligere og dårligere for folk flest.
I Frankrike, der dette såkalte demokratiet har gått mye lengre på denne folkfiendtlige veien, har det kommet til direkte opprørske tilstander mot det Marx kaller «det borgerlige demokratiet», dvs. et demokrati som i hovedsak tjener kapitalen. Dette opprøret ble også utløst av avgifter på trafikk. Det har utviklet et helt program for hva arbeidsfolk vil ha gjennomført i landet og blir slått ned på med svært brutale midler.
Ifølge Marx vil arbeidsfolk erstatte dette borgerlige demokratiet med et demokrati der arbeiderklassens behov står i sentrum for samfunnsutviklingen. Det liker ikke kapitalens representanter og de motsetter seg det med de midler de har for hånden. Det er dette som skaper de vesentligste problemene i verden.
I Norge har ikke bompengemotstanderne utviklet politikken sin like langt som i Frankrike. Det er en svakhet. En helhetlig politikk for bompengemotstand finner du bare i Rødt.
Terje Valen, Rødt Nord, Bergen.