I Frankrike, som i Norge har de det vi kaller demokrati. Men prinsipielt er dette et klassedemokrati – det er demokrati innen de rammene som kapitalen og dens representanter setter. Derfor kaller vi det for et borgerlig demokrati. De gule vestene truer dermed ikke demokratiet i og for seg, men de truer det borgerlige demokratiet. Og når det blir truet avslører det sin karakter som et klassediktatur kamuflert i demokratisk form. En annen type demokrati er demokratiet for og av det arbeidende folket – de kravene som de gule vestene har fremsatt truer det borgerlige demokratiet, men kan virkeliggjøres i et arbeiderdemokrati. Men da må en bryte med kapitalens lovmessigheter og privilegiene og makten til dens representanter. Macrons tiltak svekker i virkeligheten arbeiderklassens og folkets demokratiske rettigheter og skjerper det borgerlige klassediktaturet. Hvis klasseforskjellene blir for store og motstanden vokser kan opphevingen av kapitalismen og det borgerlige demokratiet komme på dagsordenen. Men det krever at mange illusjoner blir avkledd, blant annet støtten til partier og bevegelser som ikke vil oppheve kapitalismen, men bare fisker i opprørt vann for å lure arbeidsfolk til å dele seg opp i grupper som slåss mot hverandre ut fra religion, farge, kjønn, og andre såkalte identitetsmarkører.