Den ledende delen av herskerklassen i USA, ledelsen i de store finansmonopolene, vil ikke miste makten sin med Trump og ville heller ikke gjort det med Clinton (selvfølgelig). Men den ville heller ikke gjort det med Sanders, som representerer kapitalens venstre med noe retorikk fra arbeiderklassens venstre (snakket om revolusjon og sosialisme). Derfor blir det ikke vesentlige endringer i forhold til kapitalens makt og ville heller ikke ha blitt det med Sanders. Men massebevegelsen som Sanders klarte å inspirere til og knytte seg til, bærer i seg muligheten for bedre kamp mot kapitalen fremover og et virkelig maktskifte i framtiden. Valget mellom Clinton og Trump var et valg mellom to reaksjonære retninger som ikke var av forskjellig grunnleggende kvalitet, men som har en viktig gradsforskjell. Det er sannsynlig at den verste kandidaten vant, sett ut fra arbeidklassens helhetlige situasjon, for Trump fremtrer som en kandidat som puster mer liv i alle reaksjonære grupper. Og så har vi den reaksjonære kongressen og ditto senatet. Så vi får se om USA tar nye skritt i retning politistat og fascisme i tiden fremover og om den radikale strømningen som ble vekket av Sanders kan gjøre seg mer gjeldende, kvitte seg med illusjoner og organisere seg bedre. Her ligger håpet.