Betydningen av å studere Marx skrifter

Kapitalismen er nå inne i kriser som virker ødeleggende på stadig flere mennesker og på naturen som vi lever av og i. Marx tenkemåte og hans grunnleggende teorier gir oss redskaper til å avsløre og avkrefte ideologier og teorier som tjener til bevare denne kapitalismen med sine ødeleggelser. Kunnskap om denne tenkemåte og disse teoriene er nødvendige vilkår for å oppheve kapitalismen på en minst mulig smertefull måte og for å bygge opp et samfunn der hvert individs frihet er forutsetningen for et fritt samfunn.

Friheten det dreier seg om er først og fremst frihet fra fremmedgjøringen, dvs. frihet for alle til å kontrollere menneskehetens utveksling med naturen rundt gjennom produksjonen, til å fordele produktene og til å utvikle alle sine skapende krefter til beste for individet og fellesskapet. Det betyr at det er frihet fra den herskende klassens eiendomsmonopol over alt som brukes i produksjonen (produktivkreftene) og fra det utbyttende lønnsarbeidet. Frihet fra den herskende klassens stat, frihet fra det påtvungne skillet mellom by og land og den fremmedgjorte borgerlige familieformen og frihet fra den herskende ideologien som gjør at folk finner seg i å være hersket over. Dermed er det frihet fra kapitalens akkumulasjonstvang og dermed fra den systemegne utbyttingen og ødeleggingen av naturen. Dette kaller Marx for utviklet kommunisme.

Friheten skapes ved å oppheve kapitalen og markedssamfunnet eller byttesamfunnet. Det blir erstattet med delesamfunnet. Det betyr at alle de fremganger som kapitalismen har skapt for menneskene, uten at det har vært kapitalismens grunnleggende prosjekt, blir tatt vare på, og at det nye samfunnet bygges opp på grunnlag av det gamle. For å klare dette må all tvungen arbeidsdeling oppheves og forbindelsen mellom innsats og forbruk må fjernes slik at enhver kan yte etter evne og få etter behov. Dette vil kreve en lang prosess for å oppheve mange tusen års vaner og skikker som er basert på fremmedgjorte forhold.

En av Marx sentrale tanker er at kapitalismen ikke kan oppheves uten at den herskende klassen blir fratatt sin politiske og økonomisk og ideologiske makt og at det bare kan skje gjennom at en stor og kraftig nok agent sørger for dette maktskiftet. Han mener altså at vi lever under kapitalens diktatur og at eierne og kontrollørene av produktivkreftene, som klasse, med sine hjelpere, er dette diktaturets representanter. Han mener også at de eksisterende statene, under kapitalismen, grunnleggende sett er organer for dette borgerskapets klassediktatur. Og at sentrum i disse statene er den væpnete makten.

Den agenten som kan ta makten fra borgerskapet, sier Marx, kan bare være arbeiderklassen. For å klare dette må arbeiderklassen, med allierte, vinne den politiske makten. Borgerskapet vil som regel ikke gi fra seg makten uten kamp. Derfor kan arbeiderklassen bare vinne makten gjennom en stor politisk revolusjon. Han sier at arbeiderklassen må erobre demokratiet for seg for å gjennomføre tiltak som kan føre til full oppheving av kapitalismen. Det er ikke mulig å erobre den politiske makten, statsmakten, uten å ha kontroll over statens voldapparat, militærvesen og politi. Under en revolusjon vil dette være avgjørende for om arbeiderklassen klarer å vinne den politiske  makten eller ikke. Han mener også at arbeiderklassen med allierte må skape seg en god ledelse, et parti som kan lede kampen for å oppheve kapitalismen og arbeidet for å skape kommunismen.

Med en politiske makten som grunnlag må arbeidet med å overføre kontrollen over produktivkreftene og hele politikken til arbeiderklassen med allierte, straks begynne. Så må arbeidet med å fjerne tvungen arbeidsdeling begynne sammen med nedbyggingen av statsapparatet. Målet er oppheving av staten, oppheving av klassene og oppheving av politiske partier, også det kommunistiske.

Under disse detaljene ligger det en utvikling av en ny måte å tenke filosofisk på, med nye kategorier som bryter med alt stivnet, fastlåst og evigvarene og som gjør det mulig for oss å tenke på nye måter om menneskehetens og verdens historie. Skal en få tak i hva Marx mente, så er det nødvendig å få grep på dette.

 

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *