Rødt på Tinget 5 – kamp for breddeidrett og folkehelse

I løpet av mindre enn 30 år har vi i Norge, som i mange andre land, fått noen nye problemer når det gjelder folkehelsen. Et tegn på dette er den store vektøkningen med tilhørende sykdommer og andre helseplager i store deler av befolkningen. Grunnen til dette er omlegging av livsvilkårene våre. Vi har fått mindre bevegelse i det daglige livet og mye mer stillesitting i bil-, underholdnings- og skjermsamfunnet og vi har fått omlegging av spisevaner i det såkalt åpne hastesamfunnet med arbeidstider, handletider og underholdningstilbud spredd ut uten hensyn til våre biologiske klokker og sosiale behov.

Grunnleggende sett er det noen prosesser i utvekslingen mellom mennesket og naturen rundt som har endret seg. Noen sentrale trekk ved det rådende kapitalistiske systemet er at menneskelig arbeidskraft blir erstattet med mer og mer automatiske prosesser og maskiner. Dette oppdaget Karl Marx allerede rundt 1860 da han studerte de grunnleggende trekkene i kapitalens utvikling. Med datateknologien har denne utviklingen tatt et nytt sprang. Overgangen til de automatiske systemer er blitt mer omfattende.

Samtidig brukes stadig mindre av verdens arbeidskraft til den opprinnelige merverdiskaping som kun foregår i utvekslingen mellom mennesket og resten av naturen. Mer og mer arbeidskraft går over til å yte slike tjenester som betales med såkalt reveny, dvs. arbeidslønn for arbeiderklassen og deler av merverdien for kapitalistklassen. Her finner vi blant annet hele underholdningsindustrien som er blitt en enorm lynavleder for sosial uro og en svær aksjon for avvikling av aktivitet gjennom å gjøre stadig flere til passive tilskuere. Også toppidretten befinner seg innenfor denne delen av systemet selv om vi nok finner en del inspirasjon til aktivitet også der. En annen slik industri er vokterne og påpasserne, byråkrater og andre. De er stort sett stillestående/sittende eller bilbaserte, noe som er det samme.

Vi kan tenke oss at vi i fremtiden vil få en ny stor omlegging av samfunnet der mye og variert bevegelse og skikkelig mat og spisetider og matkultur er bevisst lagt inn i hele dagliglivet. Men før dette kan skje vil særskilte tiltak for å få folk i bevegelse og for å få folk til å spise sunn mat på sunne måter være helt sentrale samfunnsoppgaver.

Menneskekroppen er skapt for bevegelse. For den radikale arbeiderklassen har en balanse mellom samfunnsmessig arbeid, studier/læring og fysisk fostring alltid vært grunnleggende. Dette var for eksempel de tre områdene som Marx mente at samfunnet måtte legge til rette for når det gjaldt skoleelever. Når det blir for lite eller for ensidig bevegelse så forfaller menneskekroppen. En viktig begrunnelse for arbeideridretten på 1930-tallet var at den nye industrien førte til så mye ensidige bevegelser at kroppen trengte idrett for å kompensere. I deg er ensidig bevegelse toppet av mangel på bevegelse. Når ikke vår daglige dont i samfunnsmessig arbeid ikke lenger krever mye og allsidig bevegelse uten at vi behøver ta personlige beslutninger om det, må vi sørge for å erstatte dette med bevisste tiltak for å holde oss friske og raske. Derfor er det i dag svært stor grunn for å organisere allsidig bevegelse. Det samme gjelder organisering av et allsidig og sunt kosthold.

Etter min mening har den organiserte, frivillige idrettsbevegelsen en sentral rolle å spille i å utvikle og sette ut i livet tiltak for å få alle i bevegelse og for å hjelpe folk med omlegging av kosthold. Dette vil bety at idretten må utvikle nye måter å komme i kontakt med og jobbe med større grupper av befolkningen – ja egentlig med alle som bor landet. Idretten må utvikle svært billige lavterskeltilbud, slik at vi får en lav inngangsterskel med en mengde tilbud av litt stigende grad av intensitet og varighet. Et viktig moment er at mye av mosjonen og idretten på lavere intensitetsnivå kan foregå både i organiserte og mer individelt-private former, men hele tiden med et bånd til idrettslag som organisator og varig kraft i arbeidet. Et annet moment er at idrettslagene må utvikle mye breiere og mer varierte tilbud til folk. Dette må til om den organiserte idretten skal nå sitt mål om idrettsglede for alle gjennom organiserte tiltak.

Den organiserte breddeidretten er allerede nå en viktig faktor for å skape bedre helse og bedre sosiale forhold i samfunnet. Den idretten som først og fremst er innrettet på å skape underholdningsstjerner har en mye mer delt rolle. På den ene siden er den inspirasjon for å få unge ti å bli fysisk aktive og det fører til at flere melder seg inn i idrettslagene og den kan gi noen gode felles opplevelser for tilskuerne. Vi skal ikke ta dette fra folk. Men på den andre siden oppmuntrer den til passiv, stillestående og stillesittende tilværelse på tribuner og ved TV-skjermen. For ofte er denne aktiviteten også spedd på med rikelig forbruk av alkohol. Det er også denne idretten som dominerer totalt i media.

I virkeligheten skjer det aller meste av idretten på frivillig grunnlag ut fra dugnadsinnsats. Det er denne virksomheten som er sosialt mest betydningsfull og som kan gjøre en forskjell når det gjelder folkehelsen. Den organiserte breddeidretten er i dag først og fremst innrettet på barn og unge. Det er i den forbindelse viktig å være klar over at allsidig aktivitet i grunnskolealderen er viktig for den fysiske og psykiske tilstand i resten av livet. Det gjelder utvikling av kroppens koordinering og motorikk, balanse, kondisjon, smidighet, hurtighet, spenst og styrke. Det en får med seg i barne- og ungdomsårene har en med seg gjennom resten av livet, selv om en ikke trener etter skolealder og gjør det lettere å ta opp igjen idrett hvis en tar en pause. Og det inspirerer til å få egne barn med i idretten når den tid kommer, pluss gjøre en frivillig innsats som trener eller lagleder eller i annen dugnadsvirksomhet. Ved siden av det fysiske lærer en og mye i det sosiale fellesskapet som en et idrettslag er.

Allerede i dag er denne breddeidretten kraftig underfinansiert. Det er stor mangel på anlegg mange steder i landet. Særlig idrettslagene i byene har problemer med dette. Lagene må, ved siden av egen dugnadsinnsats og innbetaling av kontingenter, drive et omfattende økonomisk arbeid overfor mulige sponsorer og velgjørere for å kunne holde oppe tilbudene sine. For å skaffe seg de midler som blir fordelt av norsk tipping og kommunen trengs det også arbeid for å følge opp med søknader og rapporter. Det er særlig idretten i de større byene som opplever ganske store vansker. Og det er overhodet ikke tatt høyde for at idretten skal utvikle seg til en enda mye viktigere aktør i folkehelsearbeidet.

For at breddeidretten skal kunne utvikle seg i tråd med disse tankene må det offentlige, stat, fylkeskommune og kommune, kanalisere mye større ressuser til breddeidretten og fleridrettslagene. I tillegg til de ordningene som nå finnes med Norsk Tipping, må sjølsagt breddeidretten fritas for moms og arbeidsgiveravgift. Men bevilgninger til idretten bør og inn på statsbudsjettet i en eller annen form uten at det stilles krav som går utover idrettens eget etiske grunnlag.

Idretten har sjøl regnet ut hvor mye dens dugnadsinnsats sparer samfunnet for. Hvis staten hadde bidradd med en sum som tilsvarer dette hadde det vært en god begynnelse. Da kunne vi ha fått en situasjon der nødvendige nye anlegg ble bygget, der alle anlegg ble driftet og vedlikeholdt godt og der også klubben fikk mulighet til å ansette kvalifiserte folk i administrative og sportslig funksjoner. Med dette vil vi kunne utløse og organisere enda mer av et stort ubrukt dugnadspotensiale og virkelig få hele befolkningen i sunn bevegelse, pluss ivareta en del av det arbeidet som skal til for å fremme gode matvaner.

I tillegg til dette vil bedre kontakt og samvirke mellom skole og idrett kunne medvirket til mer daglig fysisk fostring i skolen og bedre studie- og matvaner. I dag vet vi også at bevegelse og nok søvn er svært viktig i alle læreprosesser.

Penger brukt på dette feltet vil virkelige være utgift til inntekts erhvervelse. Her vil vi har et opplegg for en forebygging av en rekke problemer som i dag havner i budsjett for sykehus og sykepenger og i sosialbudsjettet og budsjett for barnevern og i budsjett for politi og fengsler osv.

Med Rødt på Tinget vil idretten stemme som vil jobbe svært aktivt for dette. Entusiaster for breddeidrett og folkehelse bør derfor i år stemme Rødt.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *