Trygghet er umulig så lenge menneskene ikke får tilfredsstilt sine grunnleggende, rimelige menneskelige behov. Den er umulig så lenge det finnes arbeidsløse, sultne, fattige og store forskjeller på rike og fattige. Den er umulig i et samfunnssystem som er grunnlagt på konkurranse og bytte i markedet stedet for på samarbeid og deling. Bare når slike grunnleggende problemer er løst kan menneskene bli virkelig frigjort slik at det å produsere bevisst for å tilfredsstille hverandres behov og å bry seg om hverandre blir samfunnsgrunnleggende.
I virkeligheten lever vi i et system der en prosent av verdens rikeste allerede i 2005 hadde like mye inntekt (=68 millioner) som 57 % av de fattigste (=3,7 milliarder), der inntektsforskjellen mellom de rikeste og fattigste 20 % av folket var 30 til 1 i 1960, 74 til 1 i 1999 og er beregnet til å bli 100 til 1 i 2015. Et system der 2,8 milliarder mennesker lever på under 8$ (50 kroner) dagen, der 1 milliard er underernærte og der 2,5 milliarder av jordens befolkning er under- eller feilernært og der rundt 50 % av jordens arbeidere (jordbrukere unntatt) er uten arbeid. Et system der millioner av mennesker dør hvert år av mangel på tilgang til grunnleggende ressurser og der rundt 400 personer i de største foretakene i verden har mer makt enn alle de andre til sammen. (De fleste tall fra United Nations Human Development Report 2005 og det siste fra det føderale instituttet for teknologi i Zürich sin banebrytende studie fra 2011 av maktkonsentrasjonen i verden.)
«Det førebels høgdepunktet i kapitalkonsentrasjon, sentralisering, kontroll og maktkonsentrasjon blei først undersøkt i ein studie frå det føderale instituttet for teknologi (ETH) i Zürich i 2011 på grunnlag av ein database med dei 43000 største føretaka som dreiv internasjonalt. Erfaringa var at i dag blir verda styrt av om lag førti av dei største internasjonale kapitalgruppene, som eig og kontrollerer kvarandre innbyrdes og slik dannar eit lukka styringssystem som ingen makt i verda kan kontrollere lenger. Dei kommanderer over mest alle dei undersøkte føretaka, ein megaklubb av dei mektigaste finanseiningar, bankar, sparebankar, investeringsfond, hedgefond og forsikringsselskap, mellom dei er det berre nokre få industrikonsern som høyrer heime, og alle med ein kapitalbase som er større enn samfunnsproduktet i dei landa dei kjem frå. Det personellet som høyrer til desse i heile verda er nokre hundre mega- og gigarike og nokre hundre toppleiarar i dei nemnde finanskonglomerata.»
(Frå Wolfram Elsner si innleiing til ei ny utgåve av Marx sine verk i 6 bind som Lambert Schneider Verlag, forlaget til Wissenschaftliche Buchgesellschaft (WBG, den største bokklubben for fagbøker i Europa), gav ut i 2013.)
Vi lever i et økonomisk system som er så ustabilt at det kan kaste enorme mengder folk ut i fattigdom, arbeidsløshet (f.eks. den siste oljekrisen i Norge) og elendighet (f.eks. Hellas) fra den ene dagen til den andre (USA med boligkrisen, finanskrisen og de store konkursene, Spania med 20 % arbeidsløse, Tyskland med de fattige arbeidende osv.). Et system der de aller fleste klimaforskere mener at det er stor fare for at vi er i ferd med å ødelegge våre livsvilkår på jorden og der tiltakene som er blitt tatt de siste 30 årene, etterat dette ble sannsynlig, har forverret situasjonen svært mye.
De store partiene i Norge, DNA, Høyre og Frp har på forskjellige måter vært drivkraft i å opprettholde og utvikle dette systemet i Norge, og alle partier som har vært i regjering har bidratt med sitt. Frp er ikke et protestparti mot kapitalen, men et protestparti som vil slippe kapitalen enda mer løs enn de andre, mens de later som de tjener arbeidsfolk flest.
Vi lever nå i en grunnleggende dyp utrygghet som ingen av stortingspartiene har noen politikk for å fjerne. Mer politi og overvåkning bøter bare på noen symptomer og retter seg ikke mot det vesentlige grunnlaget for usikkerheten.
Vårt økonomiske system gjør at vi blir maktesløse ting. Vi er fratatt vår felles bevisste makt over produksjon av og deling av produkter. Vi er en ”produksjonsfaktor” i et system som skal produsere merverdi/profitt for en størst mulig kapitaløkning og en størst mulig kapitalistisk produksjon. Dette er selve grunnen til det utrygge samfunn. Det kommer frem i munnhell som ”pengene styrer” osv. Vi vet alle at det er slik. Marx kalte det fremmedgjøring.
Ett eksempel. Den teriforherligende konkurranse- og spareskolen med nasjonale prøver skaper ”dropouts” der flere har stor sjanser for å havne i en ond sirkel av uføretrygd, stoffmisbruk og kriminalitet. Dette er den skolen som alle stortingspartiene i all hovedsak vil viderføre og som Frp og Høyre går i bresjen for ideologisk sett.
Vi aner og at systemets skaping av kunstige og skadelige behov (Frps alkoholpolitikk) og tvang til uregulertbar vekst (regjeringens miljøpolitikk) vil tvinge menneskene til å ødelegge seg selv og sitt eget livsgrunnlag om det får fortsette.
Alle de viktige beslutningene, som bestemmer de grunnleggende vilkårene i livene våre, blir tatt av kapitalen, dens representanter og hjelpeorganisasjoner (staten), langt vekke fra enkeltmennesket. Disse beslutningene blir formidlet til vårt nære forhold.
Når vi blir skaltet og valtet med har vi derfor en tendens til å skylde på nære forhold som egentlig ikke har noen skyld. Så kompenserer vi for maktesløsheten vår i de store forhold og overfor de mektige med å påføre skyld og utøve urettferdig vold og makt i de nære forhold, gjerne mot grupper og enkeltindivider som er svakere enn oss. Vold mot våre nære, rasisme og fremmedfrykt springer ut av dette.
En tendens til å støtte politikere som i den helhetlige politikken sin er med på å skape utrygge samfunn får grobunn. I valgkampen lover de deg tiltak som skal gjøre det bedre, men i sin virkelige, langsiktige politikk setter de i hovedsak ut i livet tiltak som i lengden forverrer problemene.
For Rødt er det viktigere at folk får tilfredsstilt sine behov innenfor naturens rammer enn at kapitalen skal fortsette på jorden. Rødt kjemper for å oppheve kapitalismen og erstatte den med et system der vi på en bevisst måte kan skape ting og tjenester som vi deler for å hjelpe oss selv og andre til et bedre liv. Rødt er derfor det eneste partiet som på Stortinget vil kunne reise den virkelige kampen for trygge samfunn og som vil bruke denne talerstolen til å hjelpe alle de enkeltpersoner og folkelige organisasjoner som strever med å få dette til
I det daglige vil Rødt på Tinget støtte tiltak, arbeid og aksjoner som er rettet inn på å gjøre det mulig for alle å få tilfredsstilt sine rimelige, menneskelige behov og tiltak som minsker den økonomiske og maktmessige forskjellen mellom folk og som dermed tjener til å erstatte avmakt og undertrykt sinne med aktiv kamp mot det systemet, de partiene og de personene som hindrer oss i å få et bedre og lykkeligere liv.
I arbeidsprogrammet til Rødt er det 650 uthevete forslag til reformer pluss mange flere som ligger i selve teksten som alle drar i samme retning – å skape tryggere forhold og grunnlag for menneskelig frihet og lykke. Det første av disse forslagene er ”en sterk offentlig sektor som tar ansvar for og kan sikre velferdsbehovene til barn, eldre, uføre, syke og funksjonshemmete på linje med arbeidsføres behov”. Det siste av forslagene er ”et kraftig utbygd behandlings- og ettervernstilbud av rusmisbrukere”. Vil du lese mer om Rødt sin politikk se https://www.tvalen.no/onewebmedia/hjemmeside/ og https://rødt.no/ .
Terje Valen