Begrepet angrep og forberedelser til kjernefysisk krig?

Du har kanskje merket deg at forsøket på å forgifte to personer i England blir omtalt som et giftangrep. Vår statsminister, Erna Solberg, tok til og med vekk ordet gift i et intervju på NRK1 og sa kun angrep. Dette ordet er også brukt om hacking og annen datakriminalitet, f.eks. i forbindelse med valget i USA. Jeg skal vise at dette ikke er tilfeldig, men at det henger sammen med endringen i USAs atomvåpendoktrine, og at det derfor er sannsynlig at det er del av en mediakampanje for forberede opinionen på hendelser som gir påskudd for at USA angriper f.eks. Russland med atomvåpen.

Det er viktig å være helt klar over at USA i dag er verdens farligste stat med verdens farligste statsledelse og statsleder. Trump oppfører seg som om konflikter mellom stater er kriger mellom mafiabander og hans slagord ser ut til å være det gamle «det enkleste er pistol». Vi ser det i form av våpenlover, skoleskytinger og et tungt væpnet politi som skyter tre personer hver dag i gjennomsnitt og de fleste av dem er farget. Men dessuten er pistolen erstattet med taktiske atomvåpen til bruk også mot andre typer angrep enn fra kjernevåpen. Hans nye utenriksminister har samme holdning.

Den nye kjernefysiske poker

Mitt utgangspunkt for disse påstandene er artikkelen The new Nuclear Poker av W.J. Hennigan i tidsskriftet Times 12.2.2018. Her leser vi at USA utførte sin siste kjernevåpentest i 1992 i Nevadaørkenen. Siden da har anlegget blitt bygget ned, og inntil nylig hadde Nevadas nasjonale testområde bare en liten stab som passet på det sovende anlegget. Nå blir det vekket til live igjen. Etter 1993 måtte energidepartementet være klar til å kunne sette i gang en kjernefysisk testeksplosjon innen to til tre år, dersom presidenten ga ordre om det. Men i 2017 ga president Trump ordre om at dette tidsrommet skulle kortes ned til 6 måneder. Det vil gjøre det mulig å utføre en slik eksplosjon av politiske grunner, for å vise de landene som USA har pekt ut som sine fiender, hva USA er i stand til å gjøre. Det gjelder både Kim Jong Un, Putin, Khameini og andre. Det konservative tidsskriftet Time skriver at «bare tanken på en slik kraftdemonstrasjon – av nasjonen som gjorde atombomben kjent ved å slippe to slike over to japanske byer i august 1946 – markerer en provoserende endring fra den edruelige, nesten sorgfulle avholdenhet som har karakterisert USA sin stilling i flere tiår når det gjelder dette våpenet.i Strategien både til demokratiske og republikanske øverstkommanderende har vært å redusere atomarsenalene og skape nye avtaler for å kontrollere våpenkontroll.

Kjernefysisk opprustning

Men Trump-administrasjonen derimot, er overbevist om at den beste måten å avgrense spredningen av kjernevåpenfaren, er å øke dens evne til å tilintetgjøre sine fiender og å bekjentgjøre det. I tillegg til å klargjøre anlegget i Nevada for raskere bruk har den også lagt opp til en plan som koster 1,2 billioner dollar for å fikse opp hele kjernevåpenkomplekset. Trump har dessuten bestilt nye typer kjernefysiske våpen, de første på 34 år. Han bevilger penger til å utvikle en mobil mellomdistanserakett. Men det viktigste er kanskje at USA har endret sin kjernefysiske strategi ved å utvide presidentens tillatelse til å sette i gang kjernevåpenangrep. Tidligere kunne presidenten bare gjøre det dersom USA ble utsatt for samme type angrep. Nå har han tillatelse til å sette igang kjernevåpenangrep også ved alvorlige angrep uten bruk av kjernevåpen medregnet store cyberangrep.

Trump har også snakket om kjernevåpen på en ny måte, ved åpent å true med å bruke dem. Og han vil ha flere og ikke færre slike våpen. Tidligere forsvarsminister i USA, Willian Perry, sier at dette fører til en nye opprustning av kjernekraftvåpen og at faren for kjernefysisk konflikt er større i dag enn under den kalde krigen.

Nuclear Posture Review

Det mest faretruende er utviklingen av taktiske atomvåpen. I USA forbereder de nå et nytt strategidokument, Nuclear Posture Review, om utviklingen av kjernevåpen. Huffington Post offentliggjorde et utkast på 64 sider til dette dokumentet i januar. Her legges det opp til to nye sjøbårne våpen der det ene er forsynt med en liten atomladning for bruk på slagmarken. Dette blir kalt et taktisk kjernevåpen som skal leveres fra undervannsbåter mot en fremrykkende fiende. Det er ikke et avskrekkingsvåpen som er laget for å ødelegge byer osv. En sier at USA må forberede seg på å gå inn i en avgrenset kjernevåpenkrig ved en voksende konflikt med Russland eller Kina. Luftvåpengeneral Paul Selva sier at presidenten trenger valgfrihet. Han vil ikke komme i en situasjon der han må stå overfor valget mellom å drepe millioner av mennesker eller å gi opp.

Presidentens rett til bruk av atomvåpen utvides

Presidentens nye plan utvider også hans rett til «førstebruk» av kjernevåpen under omstendigheter som omfatter «angrep uten bruk av kjernevåpen» mot USA eller dets allierte, dvs. NATO og andre. Eksperter på våpenkontroll har konkludert med at dette kan bety cyberangrep på kjernevåpenanlegg og kontrollsystemer eller sivil infrastruktur som elektrisitetsforsyningen eller flykontroll-systemer. Tidligere var det kun angrep med kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen angrep fra annen stat, med fare for store tap av menneskeliv, som kunne utløse kjernevåpenangrep fra USA. Stephen Schwartz, som er ekspert på kjernevåpen sier at den største bekymringen er at kjernevåpenparaplyen nå «inneholder disse nye og ikke ekstreme mulighetene, og senker grensen for bruk av kjernevåpen på dramatisk vis».ii

Motsigelser i NATO

Den 8. november, nesten tre uker før Trump undertegnet tillatelse til forsking på den nye raketten samlet den amerikanske forsvarsminister, James Mattis, forsvarsministrene i NATO til en konferanse som var klassifisert som «Cosmic Top Secret». Her fortalte han at USA hadde oppdaget at Russland hadde utviklet og utplassert en rakett som kunne nå land i Europa på 10 minutter og dermed gjorde varsling svært vanskelig. Dette sa han, var og et brudd på en 30års gammel avtale, signert av Gorbatsjov og Reagan i i 1987, om at en skulle ødelegge våpen av denne typen (Avtalen om mellomdistanse kjernevåpen)iii og ikke produsere nye slike.

De europeiske forsvarsministrene var urolige på grunn av dette, for de fryktet at Trump-administrasjonens svar ville sette avtalen i fare. Kingston Reif, som er leder for nedrustning og farereduksjon ved Foreningen for våpenkontroll (Arms Control Association), sier at det siste europeerne ønsker er at USA og Russland setter i gang en ny runde med opprustning i Europa. Han uttaler at «Det finnes ikke noe tegn på at NATO støtter en ny (rakett) og å forsøke å presse den på alliansen vil være svært splittende». «Slik sett er det et våpen for ingensteds.» Og tre dager etter at Trump undertegnet loven om opprustning publiserte NATO en uttalelse der de understreket at avtalen om mellomdistanse kjernevåpen er «avgjørende for euro-atlantisk sikkerhet» og understreket at «full etterlevelse» var vesentlig. Russland ble og oppfordret til å ta opp denne bekymringen på en virksom og gjennomsiktig måte.

En ledende Russlands-ekspert fra Pentagon, Laura Cooper, sier at USA måtte ta dette bastante standpunktet for å få Russland tilbake til forhandlingsbordet. Men hun tilføyer at USA ikke vil kaste vrak på overenskomster som har tjent USA godt i tidligere tiår. Folk i administrasjonen har sagt til forfatteren av artikkelen i Times at Trump ikke vil inngå noen avtaler om våpenkontroll med Russland dersom de ikke klarer å få den nåværende avtalen til å fungere.

Allmenn kjernefysisk opprusting

Videre i artikkelen regner en opp de andre landene som også har atomvåpen, og at det foregår en oppgradering av våpnene også her. Med utviklingen av den nye doktrinen og de nye våpnene i USA synker dessuten responstiden på angrep, og faren for feilaktig igangsetting av større angrep med atomvåpen stiger dermed også.

Hvilken makt er den aggressive?

Hele artikkelen i Times bygger selvfølgelig på den forutsetningen at det kun er land som Russland, Kina og Iran som er aggressive og at USA bare ruster opp for å forsvare seg selv og sine allierte. Men hvis vi ser på den virkelige situasjonen i verden, så er det klart for de fleste at det er USA som har vært den aggressive supermakten utenfor eget territorium i tiår etter tiår og fremdeles er det. Mens landets økonomiske makt i forhold til andre stater har minket for hvert år siden 1950-tallet, så har behovet vokst for å bruke militære midler for beholde den kontrollen over verden som ble etablert under og etter 2. verdenskrig. USA selv er grunnleggende sett i elendig økonomisk forfatning og trenger en skikkelig opptur i likhet med den som foregikk i forbindelse med den forrige verdenskrigen. Store ødeleggelser på det eurasiske kontinent uten at det skjer i USA selv er en forutsetning for at dette kan skje. Her er et innlegg til som omhandler det samme: http://www.tvalen.no/onewebmedia/hjemmeside/USA i Syria og verden.htm

Begrepet angrep

Et vendepunkt i bruken av begrepet angrep kom etter terroren mot tvillingtårnene i USA. Da definerte USA dette som et militært angrep og at det derfor skulle føres krig mot de som man mente sto bak angrepet. Å definere det som et slik angrep ble påskudd for USAs eget angrep på stater som Afghanistan og flere andre krigsoperasjoner i verden. Denne typen terror faller i virkeligheten inn under kriminalitet og kan best bekjempes som det. I praksis har det og vist seg at disse krigene fra USA ikke har tatt knekken på terrorismen, men heller skapt flere terrorister og mer terror. Det har også medført at Norge reelt sett har vært i krig siden vi sendte soldater til Afghanistan.

Den massive reaksjonen mot Russland i forbindelse med forgiftingen av en tidligere russisk spion og hans datter bør få oss til å tenke. Det blir særlig påtrengende nå når vi vet at forgiftingen ikke førte til ofrenes død, men at de kommer seg på forbausende vis. Før bevis var lagt frem om hvem som hadde begått forbrytelsen, ble den kalt et angrep fra Russland på England og egentlig på hele Vesten. Det vil si at en uoppklart kriminell handling førte til at massiv utvisning av diplomater ble satt i gang fra en rekke stater i «vesten». Vi kan tenke oss hva som nå kan skje dersom noen bruker gift av lignende type mot et større antall mennesker i ett eller annet NATOland. Det kan faktisk ganske lett utløse lignende beskyldninger på like løst grunnlag, og mulighetene for at det da kan brukes som påskudd for motangrep er tilstede i ganske høy grad. Det samme gjelder hacking av mål som er nevnt ovenfor. Den nye atomdoktrinen til USA åpner da for bruk av atomvåpen i slike tilfeller.

Noen andre signaler

Vi skal likevel ta med at Trump under valgkampen understreket at USA burde trekke styrkene sine ut av flere områder utenfor eget territorium og komme til en forståelse med Russland. Han har nå og bebudet at USA kommer til å trekke seg ut av Syria relativt snart. Det foregår i tillegg et diplomati der Nord-Korea og Sør-Korea, Kina og USA er med og der det åpnes for nedskalering av spenningen i området. Så det er motstridende signaler fra USA, noe som kan tyde på motsigelser mellom maktgrupper i landet. Så får vi se hva som skjer i praksis.

Men i alle tilfeller er det viktig å avsløre den unisone mediedekningen som har etablert en uoppklart kriminell handling som et angrep fra en stat på en annen. Dette er noe som virkelig kan gi grunnlag for å hisse folk opp til å godta at vi blir en slagmark for bruk av blant annet atomvåpen. Og aktivt fredsarbeid får en ekstra vekt.

Terje Valen, 6.4.2018.

i Se artikkel i Time, 12. februar 2018, sidene16-21 med tittel «The new nuclear poker» av W.J.Hennigan.

ii Time, 12. februar 2018, side 19-20.

iii Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty (INF).