TV2 med grovt misvisende og antikommunistisk program om den russiske revolusjon

Et program på TV2 i går (29.11.17) om Stalin, ga et fullstendig uhistorisk og fordreid bilde av den russiske revolusjonen og den krigen som fulgte. Den historiske sammenhengen som ting skjedde i var ikke tilstede slik at en kunne forstå noe. Mest oppsiktsvekkende var kanskje at det overhodet ikke var nevnt at 14 kapitalistiske land deltok aktivt i kampen mot det nye styret i i St. Petersburg. Så var der en utrolig påstand om at den freden som Lenin undertegnet med Russlands motstandere i 1. verdenskrig var en katastrofe for landet, mens det i virkeligheten var en velsignelse som tillot bondehæren å vende tilbake til sin hjemsteder slik at de kunne begynne å produserer mat igjen.
Dessuten manglet følgende viktige resultater av revolusjonen som forklarer hvorfor revolusjonsstyrkene kunne vinne krigen mellom 1918 og 1922.
De to første månedene etter revolusjonen ble følgende tiltak vedtatt og satt i gang. Først at de store jordeiendommene ble fratatt godseierne og overlatt til de som dyrket dem. En enorm frigjøring av bøndene. Så fredsslutningen. Begge disse tiltakene la til rette for at den tredje store saken, nemlig brød, eller at matproduksjonen kunne komme i gang igjen. Så følgende:
1. Oppheving av Tsarens rettssystem som systematisk var rettet mot de fattige.
2. Skille mellom stat og kirke.
3.Tillatelse til borgerlig vielse.
4. Kvinner fikk samme rettigheter som menn på alle områder.
5. Utvikling av et forenklet skriftlig språksystem for å lette alfabetiseringen av de mange millioner som ikke kunne lese eller skrive.
6. Avskaffing av alle kaster som adel, handelsfolk og bønder, og alle titler og privilegier og dermed skaping av grunnlag for likebehandling.
7. Oppretting av syketrygd og arbeidsløshetstrygd.
8. Oppretting av arbeiderkontroll i bedriftene.
9. Skaping av et økonomiråd for hele landet.
10. Najonalisering av alle private banker.
11. Proklamasjon om like retter og rett til sjølstyre for alle Russlands folkeslag medregnet rett til løsrivelse – noe som Finland, Polen og Ukraina fikk nytte av.
12. Avskaffing av alle nasjonale og religiøse privilegier.
13. Rett for minoriteter og etniske grupper til si frie utvikling.
14. Avskaffing av diskriminering av jøder.
 
Alt dette ga selvfølgelig bakgrunnen for den utrolige seierviljen som folket viste mot de gamle godseierne og offiserene i den gamle tsar-hæren og utenlandske imperialister som samlet seg og startet en brutal krig for å knuste revolusjonen og få tilbake sine nedarvete eiendommer og sitt gamle fryktelige tsar-system.
Å lage en film om revolusjonen som ikke engang nevner dette, er ikke seriøst, men rein antikommunistisk propaganda.
Terje Valen, 30.11.2017.

Brev 38 – andre brev om pengene eller varesirkulasjonen

Vi er nå kommet til andre underavsnitt under kapittel 3 i Kapitalen. Det er igjen delt i tre underavsnitt: a) Varenes metamorfose, b) Pengenes omløp og c) Myntene. Verditegnet.

Vi begynner altså med varenes metamorfose. Jeg må først si noen ord om begreper som blir brukt her. Marx var nemlig svært nøye med sine begreper og spesielt derfor er det viktig å vie dem oppmerksomhet.  I dette kapittelet møter vi med en gang begrepet metamorfose. Jeg tenker at Marx velger det fordi det er det som mest presist dekker det han vil forklare. Ordet kommer fra gresk og er sammensatt av meta og morfosis. Morfosis viser til handlingen å forme eller danne.

Meta har mange betydninger. Som adverb kan det bety midt i (en gruppe) og det som følger eller deretter. Som preposisjon kan det bety med, for eksempel i samsvar med. Det er mest kjent fra filosofihistorien fordi Aristoteles bøker om hans filosofiske tenkning kom etter det han skrev om fysiske saker, om naturen om du vil. Derfor ble de kalt metafysiske bøker, altså det som kommer etter klassifisering og forklaringer om det som skjer i naturen. De handlet da også om mer allmenne forhold, mer overordnete forklaringer på virkeligheten. Etter dette har slik tenkning blitt kalt metafysisk eller metafysikk. Det dreier seg om hva som er virkelighetens grunnleggende elementer. (Jonathan Lear, Aristotle – the desire to understand, 1998, side 4.)

Her må jeg føre inn en liten ekstra merknad. På filosofi.no kan du finne en artikkel om metafysikk som har mange greie opplysninger, men under overskriften Materialisme går det helt galt. Her hevder forfatteren nemlig følgende: Teorien om at fysisk materie, det materielle, er det eneste som eksisterer, kalles materialisme. En materialist vil således benekte at det finnes noe mer enn det vi kan sanse, han vil f.eks. benekte at Gud finnes. Men det følger ikke av dette at alle ateister er materialister, materialismen benekter også at mennesket har fri vilje. Ifølge materialistiske teorier er bevisstheten fullstendig determinert av fysiske (eller andre) årsakslover. I filosofihistorien finnes det flere materialister, f.eks. Thomas Hobbes og Karl Marx. Å sette Hobbes og Marx i noe som betyr at man ikke har forstått et fnugg av førstnevnte og blander sammen den mekaniske materialismen med den dialektiske. Hvis man gjør det kan man heller ikke forstå Marx. Hvis du klikker på lenken til Karl Marx ovenfor så vil du se at det som står der er en intellektuell katastrofe, med de villeste udokumenterte påstander. Når det gjelder Marx tror flere som vil fremstå som vitenskapelige, at de kan skrive hva som helst uten å ha noe belegg for det.

Men tilbake til metamorfose. Hvis vi går til etymologisk nettleksikon får vi mer forklaringer som også viser til at begrepet ble brukt fra 1500-tallet og fremover og at det da hadde med trolldom å gjøre, at en ved trolldom kunne få ting til å forandre seg. (https://www.etymonline.com/word/metamorphosis )

Vi ser at begrepet metamorfose både har noe med å forme og danne å gjøre og at det har med noe å gjøre som kommer etterpå. Dermed er vi ved en betydning som noe som kommer etter en forming. Det betyr at en form er blitt formet på ny, dvs. omformet. Da får vi oversettelser som endring eller omdanning av form eller i ett ord form-skifte eller omforming. Vi har da noe der innholdet er det samme, men formen skifter.

Så har vi begrepet pengeskikkelse eller bare skikkelse. I originalen brukes ordet Geldgestalt. Die Gestalt på tysk kan bety utseende, ytre form, framtredelsesform. Vi vet at Hegel opererer med begrepet for eksempel i Åndens fenomenologi. Det er vanlig å oversette dette med skikkelse på norsk. Det er også gjort i den norske oversettelsen av ovennevnte bok. Hegel analyserer hvordan ånden utvikler seg og skiller mellom forskjellige momenter i denne utviklingen. Innen hvert moment er det en eller flere skikkelser (Gestalten). Dag Østerberg skisserer, i sitt forord til den norske oversettelsen fra 1999, seks momenter og 13 skikkelser av åndens utvikling fra sansing til persepsjon og videre frem til den siste som er den åpenbarte religionens erfaring og etter den kommer den absolutte viten som en 14. skikkelse, om den kan defineres slik, for den tar opp i seg alle de tidligere skikkelser. Det er klart at Marx hadde Hegels bruk av begrepet med seg da han brukte det i Kapitalen, og jeg tenker at det da er det viktig å få med seg at det ligger en betydning i det som viser til ytre endring av noe som i det vesentlige forblir det samme.

Når det gjelder ordet skikkelse så betyr det ytre form, skapning. Det kommer fra middel-lavtysk schickenisse som betyr ordning eller styrelse og som er avledet av schicken som kan bety orden, sedvane, sende og fra det har vi ordet skikk som viser til både orden og sedvane, skikkelig kan også bety ordentlig. Ordet skikk betyr da orden og sedvane og kommer fra middel-lavtysk form, riktig tilstand. Skikkelse betyr da ytre form eller skapning, og har noe med hvordan noe er ordnet å gjøre, men det har også en nyanse av endring idet det også kan bety å sende. Fremtredelsesform er og en mulig oversettelse og da er vi ved en betydning som dekker det tyske Gestalt. I stor tysk-norsk ordbok fra Fagbokforlaget, 2006 er Gestalt oversatt med skikkelse, figur, fasong, form, skapning, vekst, apparisjon og i litteratur, på scene som person. Vi ser at her mangler adjektivet ytre foran form. Det gjør det vanskeligere å få tak i Marx sin nyanse.

Så går vi til teksten. I begynnelsen av kapittel 3.2.a) sier Marx at han har vist at varens bytteprosess inneholder forhold som motsier og utelukker hverandre gjensidig. Og han påpeker at utviklingen av varen ikke opphever disse motsigelsene, men skaper den formen som de kan bevege seg innenfor. Og så kommer den filosofisk viktige kommentaren at dette i det hele tatt er den metoden virkelige motsigelser blir løst på. Her har vi altså å gjøre med motsigelser som forblir uten oppheving og de har sin spesielle måte å bevege seg på. De finner en form som gjør at motsigelsen kan fortsette uten å forsvinne. Her er vi inne på den utviklingen av logikken som Marx foretok gjennom arbeidet med Kapitalen. Vil du lese mer om dette kan du se på hva Lucien Sève har skrevet om det her. http://www.tvalen.no/onewebmedia/hjemmeside/Marx%20dialektikk%20og%20materialisme.htm

Etter dette kommer noe annet svært viktig. Marx skriver at når bytteprosessen overfører en vare fra en eier som de ikke er bruksverdier for (fordi vedkommende ikke sjøl har bruk for de varene som han/hun produserer) til en annen eier som de er bruksverdier for, så er det et samfunnsmessig stoffskifte. Produktet av ett slag nyttig arbeid erstatter produktet av et annet. Her passer det å minne om det han tidligere skrev et par sider ut i kapittel 1.2 nemlig at arbeid som skaper av bruksverdier, som nyttig arbeid, er en eksistensbetingelse for menneskene uavhengig av alle samfunnsformer, en evig naturnødvendighet som formidler stoffskiftet mellom mennesket og naturen, og derfor også det menneskelige livet selv.

Vi ser altså at Marx operere med to stoffskifter. Først stoffskiftet mellom mennesket og naturen rundt gjennom den produserende virksomheten og så, på grunnlag av dette stoffskiftet menneskene imellom når de bytter (eller deler) det som er resultatet av det første stoffskiftet. Dette er utgangspunkt både for Marx økologiske tenkemåte og hans samfunnsmessige tenkemåte.

Marx fortsette så i det kapitlet som vi nå behandler, å si at varen faller ut av byttesfæren når den har nådd frem til den som den skal tjene som bruksverdi for. Da går det inn i forbrukssfæren.

Det som interesserer Marx er bytteprosessen sett fra den formelle siden, det som angår formskiftet, formendringen eller metamorfosen til varene, som formidler det samfunnsmessige stoffskiftet.

Det er en mangelfull forståelse av dette formskiftet fordi en vare blir byttet mot penger i denne prosessen. Som vi har nevnt tidligere bruker Marx hele tiden gull som pengevaren. Og da overser vi gjerne at gull, sett på som rein vare, ikke er penger, og når de andre varene uttrykker sine priser i gull, så er gullet bare deres egen pengeskikkelse.

I bytteprosessen blir varen splittet opp i vare og penger og det er en ytre motsetning som uttrykker den indre motsetningen mellom varens bruksverdi og dens verdi. Her opptrer varen som bruksverdi overfor pengene som bytteverdi.

Men det er også slik at begge sidene i denne motsetningen er varer (både den varen som skal selges og det gullet som blir brukt for å kjøpe den), de er begge enheter av bruksverdi og verdi. Dette er en enhet av forskjeller som uttrykker seg på hver side, eller hver pol, på en omvendt måte og derfor samtidig uttrykker vekselvirkningen mellom dem. Varen er reelt bruksverdi. Som verdi trer den frem i prisen, og prisen setter den i motsetning til og forbindelse med gullet, som er varens reelle verdiform. Men gullet gjelder bare som materialisert verdi, som penger. Det er derfor virkelig bytteverdi. Bruksverdien til gullet trer bare frem ideelt i den rekken av bruksverdier som det kan byttes mot. Det står altså overfor alle varene som omgir det, dvs. gullets reelle bruksformer. Det er disse motsatte formene som varen tar som er de virkelige bevegelsesformene for bytteprosessen deres.

Så forlater Marx dette abstrakte nivået og går over til et konkret eksempel. Han følger lerretsveveren til scenen for bytteprosessen, til varemarkedet. Han har 20 alen lerret som har en pris på 2 pund sterling. Så bytter han lerretet mot de 2 pund og når han har gjort det så foretar han et nytt bytte og kjøper en bibel som koster det samme. Varen lerret som sjøl ikke har bruk for og som bare en er vare, eller en bærer av verdi, for ham blir avhendet mot gull som altså er lerretets verdiform. Fra den formen (gullformen, pengene) blir verdien avhendet mot en ny vare, bibelen som veveren har bruk for fordi den skal tilfredsstille familiens oppbyggelsesbehov.

Det som har skjedd er at varens bytteprosess blir fullført som to motsatte formendringer eller metamorfoser som utfyller hverandre. Først forvandles varen til penger, så forvandles igjen pengene tilbake til vare. For vareeieren har vi hatt et salg og et kjøp, han har solgt for å kjøpe. Det endelige resultatet av prosessen for lerretsveveren er at han nå eier en bibel, som har bruk for, i stedet for lerretet, som han ikke hadde bruk for. Han har fått en ny vare av en annen kvalitet, en annen bruksverdi, enn den første, men med samme verdi. Slik tilegner han seg andre livsmidler og produksjonsmidler. For lerretsveveren formidler hele bytteprosessen bare bytte av hans eget arbeidsprodukt med et fremmed arbeidsprodukt. Og så gir Marx den velkjente kortformen for dette.

Vare – penger – vare eller V – P – V

Hvis vi ser på det stoffet som byttes så er det bare vare som byttes mot vare, altså V – V, et stoffskifte av samfunnsmessig arbeid. Det arbeidet som har gått med til å lage lerretet er byttet mot det arbeidet som har gått med til å lage bibelen. Prosessen med penger som formidler er utvisket.

I neste brev skal vi følge opp med å se nærmere på varens første formendring eller metamorfose, eller salget. Så får vi se om vi også rekker frem til den andre og siste formendringen, dvs. kjøpet.

Det kan og passe å  minne om at hele denne første avdelingen av Kapitalen handler om prosesser som foregår før pengene blir forvandle til kapital, noe som kommer i andre avdeling, kapittel fire.

 

 

 

Evig kapitalisme eller Kapitalen

Det er en bok du skal holde deg unna hvis du vil være med på den viktige jobben for å få kapitalen til å vare evig. Det er «Kapitalen» av Karl Marx. Det er grunnen til at alle som deler det store ønsket til filosofene Kant og Hegel og alle deres etterfølgere, om en universell evigvarende kapital, vil holde deg vekke fra denne boken. Og du kan være ganske sikker på at jo flere de får med seg på det prosjektet, desto større sjanse er det for at de klarer det. Jo flere radikale som ikke har lest og studert boken, desto større sjanse har kapitalens representanter til å lure dem slik at de kan opprettholde systemet sitt.

Nå, mandag 13. november kl. 19 begynner vi en sirkel på Rødts kontor i Bergen der vi skal studere Kapitalen på en slik måte at alle kan skjønne at den er enkel, spennende og interessant. Da må du holde deg unna.

Hilsen Terje V., 7. november 2017.