Nyere forskning om ”Stalinismen”

Det foregår en utstrakt forskning på den perioden i Sovjets historie som er blitt kalt ”Stalinismen” etter navnet på personen som ledet staten og det sovjetiske kommunistpartiet mellom 1925 og 1953. Grunnen til det nye fremstøtet er selvfølgelig åpningen av mange nye kilder for vurdering av perioden. Her skal jeg ta opp et par problemstillinger fra perioden. Jeg skal for det første ta opp spørsmålet om det sovjetiske straffesystemet og det som er blitt kalt ”Den store terroren” i årene 1937-1938. Hvor mange ble fengslet og drept i denne perioden? Hvordan skjedde det og hvem var det? Utgangspunktet for kommentarene mine er et studium av boken Stalinism – New Directions utgitt på Routlegde forlag i England i serien ”Rewriting Histories”. Boken er i relativt stort format med 377 tettpakkete sider. I tillegg har jeg brukt et par kilder til som er nevnt i boken. Det gjelder særlig Arch Getty, Gabor T. Rittersporn og Viktor Zemskov Victims of the Soviet Penal system in the Pre-War years: a First Approach on the Basis of Archival Evidence i American Historical Review nr. 98:4 (October 1993, side 1017-1049. Men jeg har også brukt en hemmelig rapport som ble laget i Sovjet kort etterat Stalin døde. Tallene i denne rapporten ble satt opp i tabellform av V.P. Popov og publisert første gang i Otechestvennye arkhivy 1992 nr. 2 (28-29). Dessuten har jeg brukt opplysninger fra boken The Road to Terror. Stalin and the Self-Destruction of the Bolsjeviks, 1932-1939 av J. Arch Getty og Oleg V. Naumov (mer om det nedenfor her).

Her er den første tabellen. Den angir antall dommer behandlet av de forskjellige politiorganene i Sovjetunionen i det angitt tidsrom. Her er alle typer dommer som angår vanlig kriminalitet med, fra vanlig ikke-voldelig kriminalitet som tyveri og andre lovbrudd til de groveste. I tillegg er alle typer politisk sanksjoner med fra å baktale regimet til kontrarevolusjonær virksomhet osv.

Tabellen har ikke med 357 000 kulaker som ble deportert i 1930-1931 sammen med familiemedlemmene sine. Her mangler også 180 000 etniske koreanere som ble deportert fra det fjerne Østen til Usbekistan/Kasakhstan- området i 1937 pluss 17 000 etniske kinesere som ble utvist samtidig til Mandsjuria.

Henrettelser registreres her i tre år. Det var 1930, 1937 og 1938. Som vi skal se stemmer ikke det helt. Det ble henrettet folk hele tiden i Sovjet. Til sammen ble rundt 700 000 henrettet. De nye studiene ser ut til å føre til den konklusjon at det fantes tre hovedtyper av folk som ble henrettet. Det var ledere på forskjellige nivåer i parti- og statsadministrasjon. Det var gjengangerkriminelle. Og det var folk fra spesielle nasjonaliteter.

I årene 1937 – 1938 begynte det for eksempel å bli klart at mange lokale ledere ikke hadde klart å oppfylle produksjonsmålene i sine områder. Istedenfor å si fra om dette, som hadde foregått i noen år, så dekket de over det gjennom manipulering med statistikk osv. Da aksjonen mot trotskistene ble lansert ble mange av disse sakene tolket som politiske saker, selv om de ikke behøvde være det. Og som politiske saker ble vanlig unnaluring osv. til politiske forbrytelser med det mål å styrte Sovjet-staten.

I tillegg fikk politiet utover på 30-tallet stadig mer frie hender til å henrette gjengangerkriminelle etter summariske dommer. Det var en stor mengde slik kriminelle, spesielt i byene. Det var folk som hadde blitt drevet fra, eller hadde reist fra landsbygden og som ikke hadde fått seg jobber. Så forsøkte de å holde liv i seg som best de kunne, med tigging, tjenesteyting og gjennom forbrytersk virksomhet. Disse ble utsatt for noe nærmere en utryddingskampanje fra politiet i 1937 og 1938. Og det er rett at kriminaliteten omtrent ble utryddet også i løpet av denne kampanjen. De øverste polititjenestemennene skrøt også åpent over hvor vellykket kampanjen deres hadde vært og sa at antall forbrytelser i hele Sovjet var færre enn bare i Chicago i USA.

Det finnes nå også tall for antall som satt i fengsler, arbeidskolonier og Gulag-leire. Her er tallene fra Arch Getty og andre.

Getty anslår at omtrent 10 millioner sonet kortere eller lengre perioder i disse straffeanstaltene i perioden 1934-1953. Rundt 6,3 millioner ble frigitt direkte fra Gulag når de hadde sonet dommen sin.

Getty anslår også at rundt 1 million døde i anstaltene på grunn av mangel på omsorg, hardt liv, underernæring, sykdom og/eller overarbeid. Anstaltene var ikke utryddingsleire. Det var arbeidsleire, der ledelsen hadde økonomisk egeninteresse av å holde arbeidskraften sin effektiv, selv om det skulle gjøres så billig som mulig, men på eller like under et brutalt minimum. Det var mange typer leire. Noen var veldig harde med hardt utendørs arbeid. Andre var slik at fangene kunne dyrke eller fange egen mat, og en god del fanger ble rett og slett leiet ut til bedrifter som produserte alle slags vanlige produkter.

Getty sier at i motsetning til det Solsjenitsyn skriver, så var ikke de fleste i leirene politiske fanger. Gjennom tidsrommet 1934 – 1953 utgjorde disse i gjennomsnitt mellom 400 000 og 500 000. Men vi må regne med at tallet var noe høyere fordi en del politiske dommer kunne være kamuflert som vanlige kriminelle dommer.

Til slutt skal jeg sette inn en tabell som gir mer detaljerte tall fra det sovjetiske politiet sine egne arkiver.

Table 5. Secret Police (GPU, OGPU, NKVD) Arrests and Sentences, 1921-39
Arrests Arrestasjoner					Convictions Dommer
År	Totalt	For ”kontra-revolu-sjonære for- brytelser”	For “anti-sovjet-isk agita-sjon”	Andre	Dommer	Skutt	Leire og fengsler	Depor-tert	Andre
1921	200271	76820		123451	35829	9701	21724	1817	2587
1922	119329	45405	0	73924	6003	1962	2656	166	1219
1923	104520	57289	5322	47231	4794	414	2336	2044	0
1924	92849	74055	0	18794	12425	2550	4151	5724	0
1925	72658	52033	0	20625	15995	2433	6851	6274	437
1926	62817	30676	0	32141	17804	990	7547	8571	696
1927	76983	48883	0	28100	26036	2363	12667	11235	171
1928	112803	72186	0	40617	33757	869	16211	15640	1037
1929	162726	132799	51396	29927	56220	2109	25853	24517	3741
1930	331544	266679	0	64865	208069	20201	114443	58816	14609
1931	479065	343734	100963	135331	180696	10651	105683	63269	1093
1932	410433	195540	23484	214893	141919	2728	73946	36017	29228
1933	505256	283029	32370	222227	239664	2154	138903	54262	44345
1934	205173	90417	16788	114756	78999	2056	59451	5994	11498
1935	193083	108935	43686	84148	267076	1229	185846	33601	46400
1936	131168	91127	32110	40041	274670	1118	219418	23719	30415
1937	936750	779056	234301	157694	790665	353074	429311	1366	6914
1938	638509	593326	57366	45183	554258	328618	205509	16842	3289
1939						2552	54666	3783	2888

Kilde: Gosudarstvennyi arkhiv Rossisskoi Federatsii (GARF) f. 9401. op.1, d. 4157, ll. 201-5.

Jeg har hentet skjemaet fra J. Arch Getty and Oleg V. Naumov: The Road to Terror. Stalin and the Self-Destruction of the Bolsjeviks. 1999 Yale University. Getty er en av de mer kjente forskerne på Sovjet i USA og Naumov var visedirektør for Moskva-arkivet RGASPI.

I den boken som er nevnt her konkluderer Getty med at rundt to millioner ble drept/døde som direkte følge av Stalins politikk. Her er inkludert de som ble skutt, de som døde i leire og de kulakene som døde under den store kollektiviseringen.

Getty regner også at samlet antall personer i fengsler og leire kunne komme opp i 3 millioner på det meste.

En av de siste bøkene om emnet er The Stalin Years – A Reader, redigert av Christopher Read, Palgrave MacMillan 2003. Her sammenfatter Read (som er professor i historie ved University of Warwick) en del av talldiskusjonen slik: ”For tiden antyder de mest nøyaktige tellingene vi har tall som er avskrekkende nok, men atskillig lavere enn de tallene Conquest har. (20 millioner drepte.) Når det gjelder årene med terror (1936-41) ble nesten en million henrettet og omtrent to millioner fanger døde i leire og i eksil. (Side 16.)

Dette er noe av det nye materialet som nå foreligger om denne perioden i Sovjets historie.

Selv om disse tallene ligger langt fra det som Conquest og andre har påstått, så er det svært høye tall og det er vitnesbyrd om Stalins despoti.

De virkelig harde periodene for folk i Sovjet har vært perioden med 2. verdenskrig og tiden etter 1991. Under krigen ble over 20 millioner drept på tre år.

Vi leser også i massemedia i disse dager at ingen perioder i løpet av de sist hundre årene, unntatt krigsårene 1941 – 1944, har sett slik nedgang i befolkningen i Russland som de siste ti årene. Denne perioden med overgang til en blanding av nyliberalisme og mafiaøkonomi har vært den verste sosiale katastrofe i området kanskje noen sinne. Det er derfor ikke så rart at noen har valgt å dvele ved Stalin-tidens ofre akkurat i en periode da den liberalistiske kapitalismen har vist sitt hesligste ansikt i Russland.

Det er også slik at fengselsbefolkningen i USA nå, prosentvis i forhold til befolkningen, er på vei opp mot det samlete gjennomsnittlige antallet som satt både i fengsler, arbeidsleire og gulagleire under Stalin, dvs. vel to millioner. Enda ligger USA en del etter, men det er helt klart at mange i fengslene sitter der fordi de er fattige og fargete, samtidig som en god del sitter der fordi de er opposisjonelle.

Få eller ingen har lenger interesse av å skjule de overgrepene som skjedde i det sosialistiske Sovjet under Stalin, men mange har interesse av å skjule de overgrepene som daglig skjer under den moderne kapitalismen over alt i verden.

De nye, mer edruelige, opplysningene om Stalins terror gjør det lettere å sette den i et mer korrekt historisk perspektiv enn de ensidige overdrivelsene til en Conquest eller en Solsjenitsyn.

Terje Valen, 07.05.03.