Det året da jeg ble født

Med noen streiftog til vår tid (2022).

Det store bildet – noen pekere

Så tenker jeg at 1942 var et skjellsettende år i verdenshistorien som mange måter har definert livet mitt og hele min generasjon og faktisk også de som har kommet etterpå. Det var midt i en verdenskrig og dermed er det krigssaker som preget de første tre årene av mitt liv. Først noen ”mindre” saker som henger sammen med krigen. Antitankvåpenet bazooka ble utviklet og testet for første gang i mai dette året. Selv fikk jeg skyte med det under et kurs på sjøforsvarets jegerskole i 1963. Napalm ble også ferdigutviklet samme år. Jeg ble kjent med begrepet og de fryktelige virkningene under Vietnamkrigen på 1960- og 70-tallet. Julaften 1942 ble de første bakke-til-bakkerakettene skutt opp fra Peenemunde av den tyske ingeniøren Werner von Braun som amerikanerne etter krigen tok med seg til USA for hjelpe til med å utvikle våpen der. Masseproduksjon av IL-Stormovik stupbombefly, tegnet av Sergei Vladimirovitsj Ilyushin, ble satt i gang. Raketter, som seinere kom til å dominere mye av motsigelsen mellom stater etter krigen og frem til i dag, ble altså til det året jeg ble født. Men det største skillet i verdenshistorien var et annet.

Et skille i verdenshistorien

Så skal vi gå til den store saken som satte et skille i verdenshistorien. Verdens første menneskeskapte kjernereaksjon fant sted i 1942 ved University of Chicago der vi nå finner bronsestatuen kalt Nuclear Energy, som den store amerikanske historiker, Willam McNeill, fikk satt opp da han styrte det historiske fakultet der fra 1961 til 1967. Forskningsgruppen, The Manhattan Project, som skapte den første atombomben, ble også opprettet i 1942 og fant sitt senter i New Mexico, i bygningene til Los Alamos Ranch School, en privat gutteskole nær Santa Fe.

Etter at denne gruppen, som ble opprettet under ledelse av Robert Opphenheimer, hadde jobbet febrilsk i noen år, kunne de sprenge en testbombe nær Alamogordo i New Mexico. Oppheimer kalte stedet for ”Trinity” etter den bibelske treenigheten, Jesus, Gud fader og Den hellige ånd. Det var den 16. juli 1945. Oppenheimer sa selv at han hadde kommet til å tenke på en linje i det indiske diktet Baghavad Gita da han så ildkulen i forbindelse med eksplosjonen. Her er det en scene der guden Vishnu prøver å overtale prinsen til å gjøre sin plikt. For å gjøre inntrykk på ham omdanner han seg til sin form-med-mange-våpen og sier ”Nå er jeg blitt til døden, den som ødelegger verdener”.

Dette var et grunnleggende faktum i hele min oppvekst – og er det for oss alle fremdeles.

Jeg ble altså født i det året da arbeidet med å lage atombomben ble satt i gang for alvor. Dette var et skjellsettende år i verdenshistorien fordi det innledet en tidsalder der menneskenes produktiv- og ødeleggelseskrefter ble så store at vi kunne ødelegge våre egne livsvilkår på jorden. Det var altså innledningen til den tidsalder som nå gjerne blir kalt antropocen – da menneskene ble den viktigste endringskraft i jordens historie.

Egentlig vil jeg vel kalle det pre-antropocen fordi vi lever under et økonomisk system som utvikler seg ut fra sine egne lovmessigheter som menneskene faktisk ikke kan kontrollere, nemlig kapitalismen. Først når dette systemet er opphevet og menneskene selv kan kontrollere sine produktivkrefter, det vil si sin egen utveksling med naturen rundt og fordelingen av produktene som lages, kan vi virkelig gå inn i menneskenes tidsalder, antropocen. Vi vil selv med våre standpunkter og handlinger bestemme om denne siste overgangen vil være mulig og hvordan den da vil kunne foregå. På mange måter ble virksomhet langs disse linjer mitt livs prosjekt. Dette er det store og stadig mer presserende spørsmålet i det 21. århundret, og faren for utslettelse av menneskeheten vil henge over oss hele tiden. Så lenge det finnes våpen vil de som har makt over dem bestemme om det skal skje. Den senere utviklingen av produktivkreftene på kapitalistisk grunnlag har føyd til andre ødeleggende momenter som det også blir stadig mer presserende på få bevisst kontroll over.

Den 6. og 9. august 1945, etter at freden var kommet til Europa, ble en atombombe sluppet over Hiroshima og en over Nagasaki. Vi visste det ikke da, men etter hvert gikk det altså opp for alle at menneskene for første gang hadde funnet opp en innretning som kunne utslette dem selv. Det var egentlig et historisk vendepunkt av nesten ufattelig betydning. Dette resultatet av det som ble satt i gang i det året jeg ble født preget en god del av oppveksten. De stadige atombombesprengningene i USA og Sovjet, prøvesprengninger ble de kalt, utover på 1950-tallet, sammen med faren for verdenskrig, skapte en farlig situasjon. Det kom radioaktivt nedfall rett som det var over Bergen og vi fikk beskjed om å holde vinduene lukket. Det hjalp ikke for alle.

Det fikk også dramatiske personlige følger. Min mor som jobbet i slakterbutikk rundt 1960, ble overeksponert for radioaktivitet og døde av blodkreft etter et kort sykeleie i 1961, kun 44 år gammel. To av hennes venninner, som hadde samme type arbeid, fikk samme skjebne. Denne sammenhengen gikk ikke opp for meg før ut på 1970-tallet da jeg leste om Linus Pauling og kampen for å få stanset prøvesprengningene som de ble kalt. Da fikk jeg vite at mange tusen mennesker over hele verden døde på samme måte i disse årene. Men jeg sluttet å drikke melk på den tiden fordi vi fikk advarsler om at melken kunne være radioaktiv, og begynte ikke med det igjen før jeg hadde passert 60 år.

Andre typer ødeleggelsesvåpen, som er mindre kjent, ble også utviklet i 1942. Alt i 1. verdenskrig ble gass bruk første gang. Da var sennepsgass den mest brukte. Så begynte tyskerne igjen å bruke gass under 2. verdenskrig. Da opprettet den engelske regjering i 1942 Porton Down, et forskningssenter som skulle undersøke og utvikle nye våpen. De engelske forskerne satte da straks i gang med dette, og de utviklet det første biologiske våpen, nemlig en metode for å produsere og spre den dødelige sykdommen miltbrann. Tester ble gjort på sauer på Guinard-øyen samme år og våpenet var dødelig effektivt. Det er også så varig i sine virkninger at øyen var forbudt område i 40 år etter forsøket. Med brei spredning av et slikt våpen er det kanskje også mulig å utrydde mye av livet på jorden.

I dag (2021/22) er dette svært aktuelt i forbindelse med spredning av det som er kalt sars-covid-19 virus. Den ledende forkjemper for utvikling av vaksine mot virussykdom, den styrtrike Bill Gates, hadde da opptrådde på sikkerhetskonferansen i München i 1916 og holdt en tale der han sa at vi måtte være forberedt ikke bare på naturlig utviklete nye virussykdommer, men også på at slikt kunne bli brukt i forbindelse med  krig. Det var derfor det var så viktig å finne metoder for å utvikle vaksiner svært raskt – han så at vi måtte helt ned i under tre ukers utviklingstid. Det har vært en viktig drivkraft i det voldsomme internasjonale trykket for å få utviklet og brukt vaksiner som ikke var testet ferdig, og som man hverken kjente de positive eller negative virkningene av, og særlig ikke langtidsvirkninger. For å lage sikre vaksiner tar det vanligvis rundt 10 år med mange typer sikringsmekanismer. Det meste av dette ble omgått under det som har blitt kalt covid-19-pandemien, da nye vaksiner ble produsert og tatt i bruk på mindre enn ett år.

Men det var ikke bare når det gjaldt våpen at det skjedde avgjørende saker. Det gjaldt også forurensing og spredning av giftige stoffer i naturen. Stoffet dichlorodiphenyltrichloroethane, eller DDT, var kjent alt fra 1800-tallet, men ikke brukt til noe. I 1939 fant en forsker ut at det kunne brukes til å ta livet at skadedyr som ødela avlinger. Dermed ble det tatt ut patent på stoffet og det ble begynt produksjon.

Michael Egan forteller så i sin biografi om den store pioneren i miljøbevegelsen, Barry Commoner, at han i 1942 ledet en gruppe som jobbet med å utvikle et apparat som kunne gjøre det mulig for torpedobombere å spre DDT på angrepspunkter for å redusere sykdom blant soldater forårsaket av insekter. Apparatet ble testet i Florida dette året ved en stasjon der en drev eksperimenter med raketter og som var svært plaget med insekter. Forsøket var en suksess, og DDT var enormt effektivt til å drepe fluer. Men etter noen dager samlet det seg nye svermer av fluer ved New Jersey rakettbase, tiltrukket av tonnevis av råtnende fisk – uheldige ofre for DDT-spredningen – som var vasket opp på strendene.

Commoner var her vitne til et skremmende varsel om hvordan nye teknologier førte med seg miljøproblemer som oppfinnerne ikke hadde forutsett. Dette var begynnelsen på de enorme forurensingsproblemene i forbindelse med den like enorme utviklingen av menneskeskapte stoffer som ble sluppet ut i naturen. Rachel Carson foreller i sin bok, Silent Spring, fra 1962 at bare for USA dreide det seg om rundt 500 nye slike stoffer i året. Og dette har fortsatt frem til i dag, selv om miljøbevegelsen har druknet i kapitalens «løsninger» på problemer med CO2 og klima, og stort sett har glemt andre problemer.

Men i 1942 ble altså den type apparat laget som skulle danne mønster for all teknologi for å spre giftige stoffer over store deler av naturen ute hensyn til skadelige «bivirkninger». Noen ganger har slike stoffer også blitt systematisk brukt som våpen, slik det såkalte «Agent Orange» ble brukt av amerikanerne under Vietnamkrigen for å få bladene til å falle av trærne i Vietnam, slik at fienden ble lettere å oppdage. Den tilsiktete virkningen i seg selv var en økologisk katastrofe, men «bivirkningene» på mennesker og dyr førte til død og misdannelser for titusenvis av mennesker og utallige dyr og insekter og ettervirkningene har fortsatt til i dag.

Kampen mot nazismen

Den 2 verdenskrig preget altså de første tre årene av livet mitt med stor kraft. Og selve krigens gang var nok viktig i den forbindelse. Det skapte de rådende geopolitiske forholdene som varte frem til 1991 da Sovjet-Unionen gikk i oppløsning. Norge ble okkupert den 9. mai 1940, etter at Nazi-Tyskland først hadde gjort seg ferdig med angrepet i vest der de tok alle land frem til litt sør for midten av Frankrike, der den nazi-vennlige Petain opprettet en tysk vasallstat.

Når det gjaldt krigens gang, så kom det tyske angrepet på Sovjet tidlig om morgenen den 22. juni 1941, et par-tre uker før jeg ble unnfanget. Utover sommeren dundret tyske styrker frem mot Moskva, Leningrad og Stalingrad med tilsynelatende ustoppelig kraft og med en fart av vel 3 mil per døgn. Allerede den 3. juli konkluderte Hitler med at Sovjet hadde tapt krigen på grunn av de store tapene de hadde hatt. Ut gjennom juli og begynnelsen av august fortsatte den tyske fremmarsjen og millioner av russiske soldater og sivile ble drept og tatt til fange. Grusomhetene var fryktelige. I Hviterussland ble en tredjedel av befolkningen drept, og landet var stort sett en ruinhaug ved slutten av krigen.

Men nazistene fant en ganske stor gruppe medhjelpere i Ukraina, og de bistod i høyeste grad med å drepe jødene i landet. I dag er Bandera, en av «heltene» fra denne tiden på ny utropt til helt i landet der USA har arrangert et kupp og satt inn sine folk i ledelsen. Bandera-tilhengere har fått en sentral plass i militærvesenet der og Azov-bataljonen som har holdt til i Mariupol er den mest kjente gruppen, men det finnes flere. Det typiske ved nazismen der er at jødene nå ikke er sett på som en fiende, men at det derimot er den andre gruppen som Hitler hadde utpekt som undermennesker, nemlig slaverne, som er deres hovedfiende og som de mener bør utryddes. Russerne ser de på som slavere. USA har satset på disse gruppene og samarbeidet med dem om et kupp i både 2004 og 2014 som styrtet den lovlig valgte presidenten og satte inn en amerikansk marionett i sitt arbeid for å omringe Russland fullstendig og få til en regimeendring der som gjør at landet kommer inn under USAs reelle herredømme igjen, slik det egentlig var fra 1991, da Sovjet-Unionen ble oppløst, til litt ut på 2000-tallet.

Det førte til kraftig undertrykking av russisktalende ukrainere og en 8 års krig mot de ukrainerne som bodde øst i Luhansk og Donets. Seinere ble Zelenski valg til president med et stort flertall ut fra et program for å løse motsigelsene til de russisktalende og Russland på fredelig vis. Det var utarbeidet to avtaler, Minsk-avtalen 1 og 2 som skulle sikre dette. Men det var hverken i USAs eller de ukrainske nazistenes og ytterliggående nasjonalistenes interesse. Zelenski måtte gå fra programmet sitt og følge USAs politikk og støtte seg på USAs nazistiske medspillere. Han ble en ny USA-marionett. Populariteten hans sank faretruende både fordi han hadde sveket valgløftet sitt og fordi den økonomiske politikken første til stadig større problemer for det arbeidende folket.

Dermed var det sannsynlig at han ved neste valg ville kunne bli kastet og erstattet med en president som ville utvikle et selvstendig Ukraina, slik de prøvde før kuppet i 2014. Dette ville ikke USA godta fordi det svekket deres stilling i den kampen for verdensherredømme som de fremdeles fulgte. Dette er grunnlaget for alle seinere problemer og de krigshandlingene som har skjedd i Ukraina etterpå.

Tilbake til 2. verdenskrig. I midten av august var første fase av den tyske offensiven omtrent ferdig og den tyske ledelsen måtte bestemme hvordan offensiven nå skulle fortsette. Etter lange drøftelser bestemte Hitler at Moskva ikke skulle angripes før Leningrad var sikret og russerne var avskåret fra oljen fra Baku. Den tyske offensiven gikk derfor mot Leningrad, Krim og Stalingrad for å fortsette mot sør-øst. I denne perioden tok tyskerne over 600 000 russiske krigsfanger.

Imidlertid endret Hitler etter hvert mening og samlet igjen tropper både fra nordfronten mot Leningrad og sørfronten for å angripe Moskva. Dermed stanset fremrykkingen i nord og sør opp. Det tok seks uker å foreta denne omgrupperingen. Da offensiven startet opp igjen den 2. oktober tok tyskerne nye 700 000 russiske krigsfanger i løpet av kort tid. Men da tyskerne begynte å nærme seg Moskva satte det inn med et fryktelig regnvær og de dårlige russiske veiene ble reine gjørmehull. Tempoet i den tyske hærens fremrykking sank drastisk. I sør rykket tyskerne raskere frem og klarte å ta Krim. Den 20. oktober tok tyske styrker Rostov som ligger nordøst for Krim. En ny tendens begynte nå å vise seg for første gang. Russerne startet sin første motoffensiv og drev den tyske hæren ut av Rostov igjen. Men dette ble en kortvarig fremgang, tyskerne slo tilbake og gjenerobret byen.

I løpet av andre uken i november begynte frosten å sette inn langs fronten mot Moskva, men feltmarskalk von Bock, som ledet hæravdelingen, mente at han kunne klare å rykke frem og ta Moskva før vinteren satte inn for alvor. 15. november begynte offensiven mot Moskva. Været holdt seg bra i noen dager, men så snudde det og i slutten av november falt temperaturen under null og snø, skodde og vind satte inn, så sikten var nede i noen få meter. I begynnelsen av desember sto den tyske hæren kun 34 kilometer fra Moskva i nord og 64 kilometer i sør. Men den 5. desember meldte general Hans Reinhart, som kommanderte soldatene nord for byen, at troppene hans var utkjørt og at han bare kunne holde sektoren dersom russerne ikke angrep. I sør ga generalmajor Heinz Gueridan ordre om å stanse offensiven fordi han møtte kraftig sovjetisk motstand og kulden var blitt for streng for menn og kjøretøyer.

På dette tidspunktet hadde Sovjet hatt tap på rundt 5 millioner mann, men samtidig hadde de klart å stable nye avdelinger på beina, å flytte hele fabrikker til andre siden av Uralfjellene og å produsere stadig mer våpen. Og russerne hadde klart å samle ganske store styrker for å forsvare Moskva. Blant annet hadde de overført sibirske elitetropper fra fronten mot Japan, som de skjønte ikke ville angripe dem da. Disse var spesialtrent for vinterkrig. Morgenen den 6. desember ga general Georgi K. Zukov ordre om motangrep. De tyske troppene ble overveldet. Hitler ga ordre om at de skulle stå og kjempe til siste slutt, men de måtte etter hvert trekke hæren sin tilbake til vel 130 km fra Moskva. Det var i denne perioden Hitler selv overtok den direkte kommandoen over den tyske krigsmakten. Hans første ordre om ingen tilbaketrekning, mot generalenes råd, viste seg å hindre at de tyske hæravdelingene flyktet i panikk og gikk i oppløsning. Han økte derfor sin anseelse blant soldatene. Men da han også seinere fortsatte med denne strategiske holdningen fikk det helt andre og mer katastrofale følger.

Midt i februar stanset den sovjetiske offensiven opp og Hitler kunne igjen begynne å bygge opp sine hæravdelinger og forberede en ny sommeroffensiv.

Men i det året da jeg vokste i min mors mage, og like før nyttår 1942, snudde altså krigslykken for Nazi-Tyskland for første gang i litt større målestokk. Samtidig hadde Japan angrepet Pearl Harbor på Hawaii den 7. desember og fremprovosert en amerikansk krigserklæring, mot det som ble kalt aksemaktene, dagen deretter. Og noen dager senere erklærte Tyskland og Italia også krig mot USA, mens Kina erklærte krig mot Japan, Tyskland og Italia. Det var dannet en slags allianse som samlet hadde mye større ressurser enn Tyskland kunne mønstre.

Japan hadde allerede noen år tidligere rykket inn i Korea og deler av Kina, og nå i mai 1942, angrep de og okkuperte nye store områder i Kina, i havet og øyene utenfor og i Burma. Grusomhetene her også var fryktelige. Etter å ha tatt til fange sin fiende Chang Kai Tsjek, som var mer opptatt av å slåss mot de kommunistledete hærstyrker enn mot japanerne, klarte Mao å få til en allianse med sin fiende og de klarte etter hvert å slå de japanske troppene. Kina hadde da mistet 27 millioner soldater og sivile. Etterpå tok Chang Kai Tsjek, med god hjelp fra amerikanerne, opp igjen kampen mot frigjøringshæren som var ledet av det kinesiske kommunistpartiet. Da Chang Kai Tsjek endelig ble slått, sikret USA at han kunne dra over til det daværende Formosa (Taiwan), der han opprettet en ny stat. Denne lilleputtstaten, som USA oppfattet som sin vasallstat, fikk da representere hele Kina internasjonalt helt frem til 1970-tallet.

Da jeg ble født 8.mai 1942 var den reelle maktbalansen i krigen endret. Det var i realiteten klart at Sovjet ikke kunne erobres, og den enorme produksjonskapasiteten til USA ble nå brukt mot aksemaktenes motstandere. For kapitalen og folket i USA var verdenskrigen en gylden tid. Den store arbeidsløsheten forsvant, produksjonen gikk for fullt og en stor del av den var innrettet på krigens behov. Det økonomisk-militære kompleks vokste enormt og har siden dominert det amerikanske samfunnet og hele verden. I dag er de utfordret av den enorm raske økonomiske veksten og økende velstanden i Kina og den internasjonale innflytelsen Kina nå opparbeider seg, og prøver stort sett å svare med sanksjoner, undergravingsarbeid, kupp og regimeendringer pluss kriger, som mer og mer blir ført av leietropper, som Taliban i Afghanistan, peshmerga-soldatene i den østlige delen av Syria og president Zelensksis tropper i Ukraina.

I 1942 var fremdeles grunnlaget for å tro på en alliert seier ikke helt tydelig. Ingen kunne være helt sikker på hvilken vei det ville gå. Men i løpet av neste år snudde maktbalansen i krigen på en avgjørende måte. Hitlers sommeroffensiv gikk ikke etter planen. Han klarte ikke å tilintetgjøre så mange sovjetiske soldater som han hadde tenkt fordi den sovjetiske hærledelsen med Stalin i spissen hadde begynt å få bedre tak på mobil krigføring. Derfor måtte han den 14. oktober avslutte sommeroffensiven unntatt ved Stalingrad og noen steder i Kaukasus.

Samtidig hadde Sovjet nå klart å bygge opp partisanstyrker bak den tyske fronten. General Zukov planla så i begynnelsen av oktober en motoffensiv ved Stalingrad. Det foregikk så en massiv styrkeoppbygging rundt byen for å klare dette. Så ventet sovjeterne på at frosten satte inn slik at det ble enklere med tankangrep. Og den 19. november satte de inn motangrepet. Etter hvert ble det klart at dette var vendepunktet i 2.verdenskrig.

Jeg ble altså født i det året da grunnlaget ble lagt for at menneskene kunne utslette seg selv og i det året da det ble klart at nazismen og den aggressive japanske imperialismen ikke kunne klare å vinne krigen og det store vendepunktet i krigen skjedde. Det ble også klart for flere og flere at det var Sovjet som sto opp mot og slo tilbake det tyske angrepet. Det gjorde at kommunismen gikk inn i sin tredje periode med økende popularitet og oppslutning over hele verden. Andre stedet i verden var de mer opptatt av at også i Kina var det kommunistene som hadde ledet kampen mot de japanske aggressorene. Dette skjedde også i mange andre land der kommunistene spilte en stor og til dels ledende rolle i undergrunns motstanden mot nazistene.

Jeg ble altså født da det skjedde to viktige vendepunkt i verdenshistorien. Fra dette året av kom det stadig bekymrete rapporter fra den norske hjemmefronten til regjeringen i London om den enorme populariteten til Sovjet og Stalin og kommunismen. Jeg ble derfor også født i det året da begrepet kommunisme var i ferd med å bli svært populært i Norge. Vi fikk etter hvert greie på at tyskerne i løpet av krigen hadde drept rundt 25 millioner sovjetiske soldater og sivile og ødelagt 40 000 landsbyer. Ufattelige krigsforbrytelser ble begått og det var en rasende og krigs-herdet sovjetisk hær som etter hvert inntok Tyskland og hevnet seg der, men likevel på en helt annen human måte enn de fryktelige massakrene på sivilbefolkningen slik deres egne familier var blitt utsatt for, fra tysk side.

Teoretisk angrep på marxismen

I 1942 kom det også ut en bok som var at viktig teoretisk angrep på Marx sine oppdagelser om den kapitalistiske økonomien sine utviklingstendenser. Det var økonomen Joseph A. Schumpeters Capitalism, Socialism and Democracy. Ut fra en tilsynelatende imponerende kritikk av Marx sine arbeider skisserer han en glatt overgang fra kapitalisme til en sosialisering av kapitalen. Kritikken av Marx sine arbeider er bare imponerende for de som ikke kan sin Marx. Det han skriver om Marx og hans skrifter en i virkeligheten en nokså fullstendig fordreining av disse og ut fra denne fordreiningen gjør han kritikken lett for seg selv.

Utrydding av jøder og kommunister og slavere

Det skjedde også en annen hending av verdenshistorisk betydning det året jeg ble født. 20. januar 1942 ble den kjente Wannsee-konferansen holdt, der nazistene bestemte seg for å utrydde alle jøder i de okkuperte områder. Jeg ble altså født på et tidspunkt da nazismen nådde sitt historiske toppunkt og vendepunkt og da den industrielle utrydding av kommunister, jøder, homofile og andre som ikke var «perfekte» nok, begynte. For å forstå min tid er det derfor viktig å ha et klart bilde av hva denne nazismen sto for. Helt sentralt står Hitlers forståelse av jødedommen. Det viktigste var at jødedommen av ham ble fremstilt som kommunismens biologiske grunnlag samtidig som det var det biologiske grunnlaget for den «jødiske» finanskapitalen som hindret den tyske kapitalen å få best mulig vilkår på verdensmarkedet. I det store bildet hadde den utenlandske finanskapitalen jo tilgang til sine kolonier og avhengig områder som tysk kapital i praksis var utestengt fra.

Utryddingen av jødene, sammen med andre svake grupper med psykiske lidelser eller med og fysiske utviklingshemminger og homoseksuelle, romani-folk og andre grupper som ble betegnet som mindreverdige, var derfor en slags fryktelig tilfeldig følge av at Hitler og nazistene fant en reelt sett svak og lite organisert gruppe som de kunne legge alle sine fiendebilder inn i. De andre gruppene gikk så å si med i «dragsuget», på mer ensidig ideologisk grunnlag. Av disse var det bare kommunistene som hadde en viss styrke.

Utryddelsen av jødene på rasistisk grunnlag var derfor reelt sett en avledningsmanøver for at nazistene kunne utrydde sine fremste politiske motstandere fysisk uten å gjøre det eksplisitt at det var politisk kamp det dreide seg om. Det dannet et slags ideologisk grunnlag både for knusingen av den kommunistiske bevegelsen i Tyskland og etter det alle andre politiske bevegelser som ikke støttet Hitler. Og det dannet et slikt grunnlag for angrepet på Sovjet. Slaverne ble også utpekt som undermennesker. Hvor bevisst dette var er vanskelig å si, men i den ideologiske, sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske og militære osv. kampen fungerte det slik.

Dette er og en viktig bakgrunn for min personlige historie som fremdeles preger verden. Metoden som makthaverne bruker for å hisse opp folk som ikke har det så bra mot de som har det enda verre og stiller enda svakere i samfunnet, er en fryktelig og virksom mekanisme som gjør at de som sitter med ansvaret for folks problemer, unngår oppmerksomhet og at kampen blir rettet mot dem selv.

Noe annet som det blir snakket mye mindre om i «Vesten» er at nazistene så på folkene i øst, som de kalt «slavere», som like mindreverdig som jødene, og de drepte flere slavere enn jøder under krigen. Også til Norge førte de slavere som ble arbeidet til døde i leirer her, blant annet de som bygget «blodveien» i Nord-Norge. Det ble drept flere russiske krigsfanger som drev straffarbeid i Norge enn alle de nordmenn som ble drept under okkupasjonen, inkludert de jødene som ble fanget og sendt til dødsleirene i Tyskland og de drepte krigsseilerne. Ellers var de ukrainske nazistene også svært aktive med i utryddelsen av de samme gruppene som de tyske nazistene drepte i perioden 1941-43 og de var aktive i kampen mot de slaviske russerne, slik deres kjødelige og åndelige etterkommere fremdeles gjør. Denne tradisjonen preger fremdeles verden, nå med ukrainske nazister i spissen for USAs stråmannskrig i Ukraina.

Allianse mellom demokratisk borgerskap og despotisk kommunisme

I den tiden jeg ble født ble også alliansen mellom det borgerlig-kapitalistiske demokratiet (som i grunnlaget er et kapitalistisk diktatur fordi det er kapitalen eller pengene som bestemmer over den vesentlige utviklingen av samfunnet) og den despotiske kommunismen i Sovjet dannet, sammen med folk over hele verden som sognet til disse leirene politisk. Det ble denne alliansen som skulle slå nazismen og dermed det tyske forsøket på å erobre verden og innføre et terroristisk, rasistisk, borgerlig-kapitalistisk despoti over alt der de vant frem.

Krigens økonomiske grunnlag

I dag er de fleste historikere og økonomer også ganske klar på at verdenskrigen ikke bare var den tyske storkapitalens forsøk på å skaffe seg et økonomisk storrom i Europa, for å kunne finne viktige råvare- og investeringsområder og marked for sin meget produktive industri og legge under seg en befolkning som skulle gjøres til slavearbeidere for herrefolket slik at de kunne sikre den økonomiske og politiske utviklingen i området til sitt eget beste. Det var også en nødvendighet for den videre utvikling av hele kapitalismen som hadde vært inne i en depresjon fra 1929 og helt frem til krigsproduksjonen tok seg opp for alvor. Krigen førte også til en enorm ødeleggelse av det Marx kaller konstant kapital, dvs. alt som går med til vareproduksjon minus lønn til arbeiderklassen (dvs. fabrikker, maskiner, hjelpestoffer, råvarer osv.). Dette gjorde at kapitalen etter krigen kunne starte opp igjen med et stort marked for gjenoppbygging på grunnlag av en høyere profittrate eller fortjenestemargin enn før krigen. Dette fordi profittraten er lik verdien av merverdien delt på hele den konstante og variable kapitalen (arbeidernes lønner). Dette er den tredje store og svært grunnleggende tendens i den verden jeg ble født inn i og vokste opp i. Det skapte kapitalens oppgangstid under USA-imperiets ledelse som varte til ut på 1970-tallet. Da var de gunstige vilkårene skapt av 2. verdenskrig oppbrukt. Den vestlige kapitalismen gikk inn i en varig krisetid som har preget mitt og andres liv frem til nå når jeg skriver dette (2023).

Den fjerde store tendensen har vært supermakten USA sin aggressive rolle i verden. Mens den tendensen jeg har kalt den tredje bare forsterker seg, er den særegne herskerrollen til USA nå i ferd med å endre seg og sammen med denne rollen til hele den «vestlige verden». Det økonomiske tyngdepunktet flytter seg nå østover, særlig til Kina, men også India, Sør-Korea og Japan er en del av dette bildet. Det ser ut som jeg mot slutten av livet skal få oppleve at det som er kalt den colombiske epoken, tar slutt – dvs. epoken etter at Columbus kom til det som er blitt kalt Amerika og da de vestlige stormaktenes erobring og utplyndring av resten av verden begynte, med alle sine folkemord og lignende saker. Bare en større angrepskrig fra de colombiske makter kan stanse denne utviklingen, og en slik krig trenger også den kapitalistiske økonomien i de columbiske stater fordi den på ny er inne i en langvarig krise på grunn av stadig lavere profittrate. Men kapitalens eiere og stater vet også at hvis de slipper den løs, så risikerer de å ødelegge alle profittmuligheter fordi en slik krig kan utrydde menneskeheten. Det er et dilemma for dem.

Lystigere saker og en annen historisk tendens

På den andre side av verden, i USA, sang Bing Crosby White Christmas av Irving Berlin for første gang den første juledag 1941 og han spilte inn sangen på plate med The John Scott Trotter Orchestra og The Ken Darby Singers på bare 18 minutter 29. mai 1942. Den ble utgitt 30. juli som en del av et 78 plate-album med seks sanger fra filmen Irving Berlin Schlager Parade Holiday Inn (Holiday Inn). Så i mitt første år ble altså den platen som en sier er verdens meste solgte spilt inn og lagt ut for salg. Det sier litt om utviklingen av kommunikasjon og populærkultur, og den rolle USA spilte i min epoke. Noe som selvfølgelig har preget livet mitt. Og det sier noe viktig om stemningen og forholdene i USA, mens andre land ble smadret av den tyske krigsmaskinen og vi i Norge og mange andre steder var okkupert.