Nedprioritering av skolen

Det spares som besatt i skolen som ellers i offentlig sektor. Dette har vært den rådende politikk siden 1991 da Victor Norman, på oppdrag fra DNA-regjeringen, skrev utredningen NOU 1991: 28, Mot bedre vitende? Effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor. Her la han frem et omfattende program for sparing i offentlig sektor, og utdanningssektoren ble utpekt som det området der det var mest å spare. Sparingen skulle hovedsakelig foregå ved at man fikk flere elever per lærer i grunnskolen og hurtigere gjennomstrømning av elever i videregående skole og høyere utdanning. (NOU 1991: 28, sidene 47-58). Dette er blitt satt ut i livet av alle regjeringer siden da. Hernes fra DNA var en viktig pådriver på 90-tallet, og Clemet fra Høyre er en viktig pådriver nå.

I Innstilling fra Folkeskolekomiteen av 1963, som var ferdig i 1965, beregnet Grunnskolerådet hva som ville være rimelig lærertimetall per klasse per uke for å sikre god undervisning i den nye ungdomsskolen som de da planla. De regnet med at en skole med to klasser på hvert trinn trengte 52 lærertimer i uken per klasse, med tre klasser på trinnet trengt de 49 t/u, med fire 47 t/u, med fem 46 t/u og større skoler trengte 45 t/u per klasse (Innstilling, side 155).

Frem til omtrent 1990 hadde vi rundt 47 lærertimer per uke per klasse i ungdomsskolen i Bergen. Nå er tallet nede på rundt 35. Dette betyr at færre lærere underviser et større antall elever.

Samtidig har bygningsmassen forfalt slik at det nylig er beregnet at det trengs svært store summer bare for å stanse forfallet.

Det er disse harde fakta som står opp mot alle fine ord om at det satses på utdanning. Det som virkelig skjer er at de unge ofres på alteret til den nye økonomiske politikken som er kalt nyliberalismen. Denne politikken krever nemlig størst mulig overføring av statlige oppgaver til konkurrerende, private og gjerne profittbaserte foretak. Dette er en hovedmålsetting i Europaunionen (EU) som både DNA og Høyre vil at vi skal inn i.

Når den offentlige skolen strupes regner politikerne kaldt og rolig med at foreldre og barn vil falle for propagandaen om at det er bedre og billigere at private foretak driver skolen og at en skal stå fritt til å velge skole. Dette til tross for at alle store undersøkelser viser at det ikke blir bedre, at det blir dyrere og at det skaper større forskjeller.

Terje Valen, varaprepr. for RV til Komité for oppvekst i Bergen, 15.8.2005.