Nasjonale prøver i USA støter ut flere av skolen

Den 18. januar i år hadde New York Times en artikkel som sammenfattet bruken av standardiserte nasjonale prøver i USA. Journalisten Diane Jean Schemo viser til en rapport utarbeidet av Walter Haney fra Boston College. Rapporten, ”Gjennomstrømningen i utdanningssektoren i USA, 1970-2000”, sammenligner data om opptak i de forskjellige klassetrinn fra Utdanningsdepartementets Nasjonale Senter for Utdanningsstatistikk. Ifølge rapporten økte andelen av elever som tok fireårs high school jevnt tidlig på 80-tallet, mens antallet gikk ned på 90-tallet.

Denne nedgangen fant sted akkurat da president Clinton og Kongressen innførte tiltak for å måle frem- og tilbakegang i skolene gjennom en lov som ble hetende ”Ingen barn skal bli latt etter”. Et sentralt tiltak var innføringen av nasjonale prøver. Samtidig ble det satt som et nasjonalt mål å få opp andelen som tok fireårs high school til 90 prosent i år 2000. Men det som skjedde var at andelen gikk ned med fire prosentpoeng fra 78,4 % i 1991-1992 til 74,4 % i 2000-2001, ifølge professor Haneys rapport.

Rapporten sier at 3,3 millioner elever ble tatt opp i 8. klasse i skoleåret 1996-97 og at 871 000 av dem ikke klarte å ta high school-eksamen på fire år. Hvis like mange hadde klart å ta eksamen som klarte det tidlig på 90-tallet, så hadde 135 000 flere av 8. klassingene kommet ut av high school med vitnemålet i hånden.

Professor Haney fremholder at nedgangen i antallet som tar eksamen er resultat av to strømninger: økte kurskrav og økende krav til at elever i high school skal ta spesielle standardiserte prøver for å få vitnemålet.

Rapporten har selvfølgelig ført til en offentlig diskusjon der flere momenter blir trukket inn i tillegg til de nasjonale prøvene – fattigdom og innvandring av spansktalende familier blir nevnt som årsaker.

Steven Orel, som er direktør for World of Opportunity Adult Education program i Birmingham sier at alle tre årsakene virker sammen. For tre år siden begynte 16-åringer å komme til hans utdanningsprogram, som da ble drevet av Birmingham Public Schools. De hadde med seg dokumenter som viste at de akkurat hadde ”trukket seg” fra Woodlawn, den lokale high school. Grunnen skulle være ”mangel på interesse” ifølge skjemaene som skoleledelsen på Woodlawn hadde utstedt.

Orel sa at: ”Ungdommer kom til oss innen en uke eller en måned etter at de hadde trukket seg fra high school. Det var mot all logikk for meg – hvorfor kom disse ungdommene til meg dersom de ikke hadde interesse.”

Orel fikk støtte av Virginia Volker, medlem av skolestyret i Birmingham. Hun hadde funnet ut at 522 elever, eller 5,6 % av de som gikk på high school, også hadde ”trukket seg”. De fikk beskjed om å forlate skolen etter 15. februar når staten regner ut hvor mye penger skolene skal få ut fra hvor mange elever de har, men før april når de skulle ha tatt de standardiserte prøvene, Stanford Achievement Tests, og kunne ha dratt ned resultatene til de skolene de hadde gått på. Volker sa at mange av foreldrene var fattige og overarbeidet og at de ikke protesterte.

En representant for skoleadministrasjonen i Birmingham sa at det ikke var på grunn av faren for å få trukket ned resultatene sine at skolene støtte ut elevene. I hvert fall noen av de elevene det dreide seg om hadde vært vekk fra skolen i mer enn 100 dager, og ville ikke ha fått eksamen i noe tilfelle.

Terje Valen, mandag, 3. mai 2004.