Epikur – en moderne filosof

Det er nå 2300 år siden Epikur, i år 306 f. Kr, opprettet sin filosofiskole ”Hagen”, i Athen. Mens denne filosofen nå opplever en renessanse f. eks. i Frankrike gjennom arbeidene til Michel Onfray, er han fremdeles dårlig kjent i Norge. Det er uheldig fordi han er opphavet til en hel tankeretning som står stadig sterkere i vår tid og som blant annet kan hindre oss fra å delta i hellige korstog. At han også er utgangspunktet for Karl Marx sine skrifter, gjør ham ikke mindre spennende og aktuell, selv om noen vil ha oss til å tro det.

Epikur skal ha skrevet rundt 300 verk, selv om bare noen bruddstykker av dem finnes i dag. Filosofien hans ble umåtelig populær i området rundt Middelhavet. ”Hagen” eksisterte uavbrutt i rundt 300 år, frem til Cesars død i år 44 f. Kr. Noen år tidligere hadde også Lucrets sammenfattet Epikurs filosofi i det store diktverket ”Om tingenes natur”. Denne filosofien var populær i enda 300 år frem til den katolske kristendommen ble statsreligion i Romerriket. Da ble andre trosretninger og filosofier bekjempet med alle midler. Epikurismen kom da under særlig sterkt press fordi den representerte den fremste sekulære motstrømmen til katolisismen.

På 1600-tallet, da de filosofiske materialistene begynte å utfordre den kristne idealismen, populariserte Pierre Gassendi Epikurs filosofi. Men han ville både forlike den med den nye mekanistiske vitenskapen og med det kristen-idealistiske filosofiske grunnlaget sitt og det ble jo en merkelig blanding.

Ellers var det Karl Marx som brakte Epikur frem i lyset igjen gjennom sin doktoravhandling om Demokrits og Epikurs naturfilosofi fra 1841. For Marx var det viktig å påvise at Epikurs filosofi var et sentralt utgangspunkt for den moderne dialektikk og materialisme.

Hva er så de viktigste momentene i denne filosofien? Utgangspunktet er tanker om hva som gjør det mulig for mennesker å leve det gode liv. I likhet med flere av de klassiske greske filosofer mener Epikur at det kan mennesker bare gjøre dersom de er lykkelige. Derfor er hele filosofien hans bygget opp slik at den skal gjøre det mulig for mennesker å bli lykkelige.

For å bygge opp en slik filosofi må flere tankemåter rives ned. Det første som må vekk er skjebnetroen, troen på at det nødvendige dominerer over det tilfeldige. For å få til dette tar Epikur utgangspunkt i Demokrit sin atomteori som sier at alt som finnes er intet og atomene som beveger seg i rette linjer gjennom intet. Samtidig som han altså tar utgangspunkt i denne teorien, kritiserer han den fordi den fører til at det nødvendige alltid skjer. Dersom alle atomer beveger seg i rette linjer gjennom rommet kan vi alltid beregne hva som vi skje i fremtiden. Ifølge Demokrit sin atomteori går historien på skinner, den er deterministisk, det som skjer det skjer med nødvendighet, og den er altså bare en variant av skjebnetroen.

Epikur gir derfor atomene en egenskap som Demokrit sine atomer ikke har. Epikur sier at atomene av seg sjøl kan vike av fra den rette linje. Det gjør de uten noen grunn, helt tilfeldig. Dermed ligger tilfeldigheten i selve grunnlaget for all eksistens. Dette får blant annet den følge at mennesket, som en del av naturen, kan gripe inn i historien og skape nye vilkår for utvikling som gjør at ting går annerledes enn de ville ha gjort dersom nødvendigheten (skjebnen) rådde. Mennesket får med andre ord en ny frihet i Epikur sin filsosofi.

Men atomteorien til Epikur har flere sider. Han sier blant annet at sjelen også består av atomer, akkurat som resten av kroppen. Dermed river han ned troen på at kropp og sjel er to atskilte størrelser. Han sier at kropp og sjel hører sammen. Når først det er sagt så fører det til at når kroppen dør, så dør også sjelen. Som en følge av dette finnes det ikke noe liv for sjelen etter døden, døden er som en lang søvn uten drømmer. På Epikur sin tid engstet mange seg for hva som skulle skje med dem etter døden, slik som en også gjør innenfor en kristen tro. Denne engstelsen forsvant selvfølgelig når det ble klart at ikke noe skjedde med en.

I tillegg til at Epikur har en teori om hvordan verden er, så har han også en teori om hvordan menneskene oppfatter verden og om de teoriene vi danner oss om verden. Han sier at vi bare oppfatter verden gjennom sansene våre. På dette grunnlaget kan vi stille opp mange forklaringer/teorier om hva som skjer og om sammenhenger mellom ting og prosesser. Men det er en absolutt målestokk på hva som kan være rette eller gale forklaringer/teorier. Teorier som ikke samsvarer med det vi sanser kan ikke være korrekte. Sansningen er det endelige mål på rette og gale teorier.

Når det gjelder guder så mener Epikur at gudene nok eksisterer fordi vi kan sanse dem på et vis. Men de eksisterer i sin egen sfære og virker ikke inn på menneskenes liv. Menneskene må derfor ta ansvaret for å skape sin egen lykke i den verden vi lever.

Hva består så denne lykken i? For det første er det fravær av smerte. Så er det lystfølelse i kroppen. Denne kan være rolig eller aktiv. Den rolige er knyttet til begrepet ataraksi i gresk filosofi. Det kan minne om nirvana fra buddhismen, men forekommer altså i dette liv. Det betegner at man kvitter seg med behov – og det er behovene som skaper lidelse. Den aktive lykke oppstår når man gjennom aktivitet skaffer seg det som trengs for å få dekket behov.

Epikur diskuterer også forskjellige slags behov og skiller mellom nødvendige og unødvendige behov og naturlige og unaturlige behov. Han nevner også skadelig behov som han tar avstand fra. Ellers setter han fellesskap eller vennskap høyest som lykkeskaper, mens han er meget skeptisk til seksuelle behov eller det han kaller tilbøyelighet til elskovsnytelser. ”Hvis du verken bryter lovene, eller krenker det som anstendig skikk og bruk tilsier eller forvolder din neste smerte eller sønderriver ditt kjød eller sløser bort det som er livsnødvendig – da kan du følge din tilbøyelighet som du vil. Det er imidlertid umulig å ikke komme ut for en av disse tingene. For elskovslysten har aldri hittil vært noen til gavn: man må være glad om den ikke volder skade.” (Sitert etter ”Antikkens materialistiske filosofi. Pax forlag, Oslo 1998.)

Terje Valen, 12.11.2006.