Leo Ajkic og miljøet

For å stanse alle de forskjellige miljøkrisene som utvikler seg, og der økende co2 nivå kun er en av mange, må vi endre måten vi utveksler oss med naturen rundt menneskene. Det betyr at vi trenger et system for utveksling med naturen rundt, som respekterer naturens grenser, samtidig som det ivaretar våre viktigste behov. Alle tegn tyder på at vi ikke har et slikt system nå. Det snakkes og snakkes om tiltak for miljøvern, men i det vesentlige forverres situasjonen hele tiden. Og grunnen er at det lønner seg for kapitalen.

Det systemet vi har er slik at det krever ubegrenset økning av kapital og med det følger ubegrenset forbruk. Hvis vi legger begrensninger på veksten i systemet går det inn i krise. På grunn av motsigelser i systemet selv faller det sammen i kriser med visse mellomrom. Da minsker produksjon og forbruk. Men når det tar seg opp igjen øker det igjen og til et enda høyere nivå enn før.

Derfor må dette systemet for utveksling med naturen rundt oppheves og danne grunnlag for et annet system der det ikke er den ukontrollerbare kapitaloppsamlingen som bestemmer utviklingen, men der menneskene kan ta kontroll ut fra menneskelige behov og kunnskap om naturen rundt.

I Ajkic sitt program var nesten alt konsentrert om hva enkeltmennesker kan gjøre for å stanse ødeleggingen av livsmiljøet vårt. Her dreide seg stort sett om å forbruke bedre og/eller mindre. Eller å skape mindre avfall og resirkulere det som vi kan. Det eneste andre som ble nevnt var at vi ikke kan fortsette å pumpe så mye olje opp fra under Nordsjøen. Det krever jo noe annet enn endringer i personlig livsstil. Så var det en konferanse om ungt entreprenørskap der ungdommer fikk i oppdrag å lage en forretningsidé som skulle tjene til å bedre miljøet. Ajkic avsluttet samtalen med dem med en kommentar om at han håpet at de kanskje kunne finne marked for noe slikt. Dermed lukket han det hele inn i kapitalismens markedssystem igjen.

Saken er at miljøproblemene i dag i stor grad brukes til å få vanlige lønnsarbeidere til å betale for og ta ulempene ved å redde miljøet, mens de store aktørene, dvs. til syvende og sist finanskapitalen og dens representanter bare kan foreta endringer som gjør dem konkurransedyktige, og det i seg selv legger rammer som gjør at problemene i det vesentlige ikke kan bli løst innen systemets grenser.

Derfor er vi altså nødt til å oppheve kapitalismen og innføre et system som gjør det mulig å skape en annen og bedre verden. Bare dersom makten blir fratatt kapitalen og dens representanter kan vi redde menneskene fra undergang, enten det nå gjelder miljø, økonomiske kriser, fattigdom og elendighet, krig og andre dødelige konflikter.

Det krever en oppheving av det borgerlige demokratiet som bare kan operere innenfor kapitalens grenser og dermed til syvende og sist tjener kapitalens representanter og ikke oss andre. Vi trenger en ny type svært utvidet demokrati som tjener hele det arbeidende folket som tillater det å sette i verk skikkelig virksomme tiltak når det gjelder måten vi utveksler oss med naturen rundt og fordeler der vi produserer ut fra det arbeidende folkets behov. Når de gule vestene beveger seg i Frankrike er det ikke demokratiet de angriper, de utfordrer det borgerlige demokratiet til også å ta hensyn til dem. De må skape opprørske tilstander for å få kapitalens politiske representanter til å høre og reagere. Men heller ikke dette kan hjelpe. Det er ikke mulig å få kapitalen til å tjene folket når den har utviklet seg utover en viss grense. Når det arbeidende folket av egen erfaring ser at det borgerlige demokratiet ikke tjener dem lenger vil de måtte erobre demokratiet for seg selv. De vil måtte skape et demokrati som tjener dem. Og dette kan eller vil ikke NRK selvfølgelig ikke snakke om.

Terje Valen, torsdag, 10. januar 2019.