St. Olavs Hospital – arbeidstid – og Marx

Hovedtillitsvalgt ved St. Olavs Hospital, Gro Lillebø, skriver i Klassekampen i dag om at ledelsen har innført sparetiltak for sykepleierne. De skal «få lov» til å jobbe på lørdagskvelder mot at de bruker et kvarter mindre tid per dag på å rapportere, dvs. overføre livsviktig informasjon til neste skift.

Vi skjønner alle at begge deler betyr forverring for sykepleierne og de som skal pleies. Men det er altså for å overholde et allmektig budsjett som settes opp etter regnskapsmetoder for profittbedrifter og ikke for sykehus.

Hvorfor skjer dette? Grunnen ligger dypt begravd i det kapitalistiske system. Og det er bare Marx som har avslørt det. Han skriver om et viktig skille når det gjelder verdien av folk i dette systemet. Det er nemlig slik at de eneste som har verdi i systemet er de som skaffer merverdi eller disponerer kapital og for å klare å skape merverdi må du være ansatt i en profittskapende kapitalistisk virksomhet. Merverdien sett fra kapitalens side blir kalt profitt. Virksomheter og mennesker som ikke skaper merverdi er i virkeligheten uten verdi i dette systemet.

Det betyr at alle som ikke jobber i profittgivende foretak er verdiløse og da er selvfølgelig syke mennesker og deres pleiere er også verdiløse. Ja, mer enn det, de er en unødvendig utgift (i hvert fall i den grad de ikke fører sine pasienter tilbake til merverdiskapende stand) i forhold til utvikling av kapitalen eller kapitaloppsamlingen om du vil.

Så lenge profittraten samfunnet er relativt stabil og høy spiller ikke dette en avgjørende rolle for kapitalen og den kan tolerere utgifter til ikke-merverdiskapende mennesker dersom det er kamp for dette fra de som trenger det. Men når det Marx kaller for profittratens fallende tendens får overtaket, så blir dette et stadig større problem for kapitalen og da begynner nedskjæringene på dette feltet. Dette gjelder selvfølgelig alle ikke-merverdiskapende deler av samfunnet, dvs. alt det vi kan samle under begrepet velferdsstat. Og samtidig øker presset for å øke merverdien i hvert foretak gjennom press på lønner og arbeidsvilkår også der.

Kapitalens profittrate har vært preget av press nedover helt siden den annen verdenskrig sørget for at en ble hevet betraktelig. Kapitalen har kjempet mot dette med forskjellige midler som nå har munnet ut i en enorm gjeldsbombe som eksploderte i 2008 og som bare har vokst videre mot en ny og større eksplosjon i en ikke for fjern fremtid.

Det har ført til en frenetisk kamp mellom de enkelte foretak for å holde oppe sin merverdirate, mens de alle håper på at andre foretak må stanse slik at profittraten kan stige igjen. For å skjønne det må du kjenne til Marx begreper kostpris og produksjonspris, utligningen av profittraten gjennom konkurransen og en del andre saker. Mer om det en annen gang.

Men sykepleierne er altså rammet av en grunnleggende tendens i kapitalen som viser at den ikke lenger er bærekraftig, men tenderer mot å bli ødeleggende for sykepleiere pasienter, arbeidsfolk generelt og for å nevne det, selve våre livsvilkår på jorden. Dette for å oppmuntre til felles kamper mot enkeltutslag av systemet og for en oppheving av det.

Terje Valen, 31. oktober 2017.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *