Kvinnekamp og kampsport

Noen sammentreff har satt i gang denne teksten. Le Monde diplomatique for februar 2016 kom med artikkel om Suffragetter og Jiu Jitsu. Her fremgår det at de engelske suffragettenes kamp for stemmerett og sosial likestilling falt sammen med introduksjonen av de japanske kampsporter. Suffragettebevegelsen begynte som en fredelig bevegelse, men etter at kvinnene hadde talt for døve ører og eller blitt latterligjort og hetset i flere år brøt Emmeline Pankhurst med den fredelige bevegelsen og dannet i 1903 Women’s Social and Political Union (WSPU) med to av døtrene sine, Christabel og Sylvia.

I 1905 viste den nye retningen seg da Christabel spyttet på en politimann og det blir starten på en serie med vilkårlige arrestasjoner som rammet familien Pankhurst og kvinnene i WSPU. En forsøkte å fengsle og tie dem i hjel. Etter et særdeles voldelig politiangrep på en demonstrasjon i 1910, kalt Black Friday, satte Emmeline i gang med direkte aksjoner for vekke mer oppmerksomhet. Etter dette satte kvinnene, som ble kalt ”suffragetter” i media, i gang angrep på den hellige private eiendom, knuste vinduer, satte fyr på noe velståendes hus, ødela golfbaner eller kongelige botaniske hager.

Dette var likevel ingen ting mot det kvinnene ble utsatt for av menn som kjempet mot dem. De ble fornærmet på åpen gate, det ble kastet stein inn i deres demonstrasjoner og menn klatret opp på talerstolen og slo dem som sto der, mens politiet som skulle holde vakt, godtet seg.

I fengslene gikk kvinnene til sultestreik, og ble tvangsforet. Det var en kvinne som døde i forbindelse med det. Så ble det laget en lov som tillot at man slapp dem ut av fengselet slik at de kunne komme seg før de så ble satt inn igjen. Den ble kalt katt og mus loven. Det ble svært viktig for kvinnene å forsvare seg. Og da kom kunstene til de japanske samuraier inn.

Jiu Jitsu betyr ”den myke kunst” og metoden går ut på at en med gode metoder kan uskadeliggjøre større og sterkere motstandere. Den har blitt ført videre i judo, aikido og den brasilianske Jiu Jitsu. En mann hadde vært i Japan og lært seg teknikkene. Han laget sin egen versjon som han kalte ”bartitsu” som er en forløper for moderne MMA som kombinerer Jiu Jitsu, engelsk boksing, savate og kamp. I 1900 åpnet han et studio i Soho og fikk mange tilhengere. Ved studioet instruerte også to japanske mestre.

Paret Edith og William Garrud så en demonstrasjon og meldte seg straks inn ved studioet. Da dette ble lagt ned i 1903 fulgte de med en japansk instruktør som dannet sin egen skole og da denne reiste tilbake til Japan overtok de studioet. Edith Garrut instruerte der kvinner og barn i Jiu Jitsu og åpnet samtidig en dojo i Londons East End som var reservert for instruksjon av suffragettene i WPSU og Kvinnenes frihetsliga som hadde splittet ut fra førstnevnte i 1907.

Det å praktisere en sport var for en kvinne allerede en politisk handling. Edith Garrut, var med sine 1,50 meter en militant feminist. Hun hadde demonstrasjoner der hun herjet med menn utkledd som politi. Hun skapte seg en hel karriere som kampsporter. I tillegg til selvforsvarskurs for kvinner fremmet hun samme idé gjennom en den første kampsportfilmen i England, med tittelen Jiu Jitsu Downs the Footpads (Jiu Jitsu tar ned landeveisrøveren). Hun skapte dessuten i 1911 et komisk teaterstykke der hun gjør narr av vold i ekteskapet. Hun kalte det Hva alle kvinner burde vite og hun skrev artikler for stemmerett i WSPU sitt blad. Dessuten klatret hun opp på muren til fengselet i Holloway og sang øredøvende høyt for å oppmuntre de suffragettene som satt der.

I 1913 var Sylvia Pankhurst lei av alle overfallene og ba WSPU om å danne en sikkerhetsstyrke for å forsvare demonstranter mot ordensmakten. Og slik ble Bodyguard født. Det var en gruppe på et førtitalls kvinner som var trent av Edith Garrud og som skjulte sin slagvåpen under mattene i hennes dojo. Lederen deres var Gertrude (Gert) Harding som kom til London i 1913 og ble berømt fordi hun hadde tatt orkideer i den kongelige hage – og politiet var sikker på at det måtte ha vært utført av en mann fordi de mente at en kvinne umulig kunne ha tatt seg over den høye muren rundt hagen.

Kvinnene gjemte mursteiner, gymnastikk-klubber, eller batonger stjålet fra politiet under kåpene sine. De forsvarte demonstrasjonene og møtene til suffragettene og konkurrerte med hverandre i oppfinnsomhet for å utligne at de var færre enn politiet. I den gruppen brød de seg om blåmerker, skrap og sår. De planla marsjruter og hvordan en skulle trekke seg tilbake. De kledde seg ut som de mer fremtredende kvinnene slik at politiet skulle gå etter feile personer. Emmeline Pankhurst skrev om hvor modige og effektive de var og bemerket at en av dem ikke ville bli sydd da hun fikk en flenge i skallen fordi hun ville ha et størst mulig arr. ”Ånden til en sann kvinnelig kriger”, skrev Emmeline.

Jeg regner med at hele artikkelen kommer i norske Le Monde diplomatique, og stopper her.
Men samtidig kommer Bergens Tidende med artikkelen Bergen er kampsportbyen. Den tar utgangspunkt i at Andre Carvalho fra kampsportklubben Frontline Bergen har deltatt i EM i brasiliansk Jiu-Jitsu i Portugal sammen med 30 andre fra klubben og at de har med seg seks EM-medaljer hjem. Så trekker de frem at Bergen Taekwondo klubb sitter på tre regjerende verdensmestre. Og at Marielle Vermedal Hansen og Fam Elgan kjemper om OL-plasser i boksing. Etter å ha sagt litt mer om det fine arbeidet i Frontline tar de for seg taekwondo-klubben. De har 1100 medlemmer og er den nest største klubben i Europa. Søstrene Madeleine og Marielle Lind og Espen Drange tok hvert sitt gull i VM 2015.

I klubben understreker de at det er bare bredde som kan skape topper. De jobber og med å beholde utøverne i laget også når de slutter som aktive for det er en nøkkelfaktor å beholde kompetansen deres i klubben. Og alle som har ordet snakker om hvor viktig samholdet er.

Men ikke nok med det. Filmansvarlig i BT, Britt Sørensen anmelder filmen Suffragette – kampen for frihet, som er satt opp på kinoene nå. Anmeldelsen er en gjennomgang av historien om kvinnenes kamp for stemmerett i England, men Sørensen benytter anledningen til å fremheve flere andre suffragetter fra andre land og, deriblant Gina Krog fra Norge som stiftet Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og Kvinnestemmerettsforeningen i 1885.

Og mens den forrige filmen fikk en god firer, kommer så en sekser i anmeldelsen av et filmatisk mesterverk, The Assassin, som har en kvinnelig kampsportmester, Qi Shu, i hovedrollen.

Det hører med til historien at jeg vokste opp med Jiu Jitsu og at min datter har svart belte fra takwondoklubben i Bergen og et barnebarn følger opp.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Denne nettstaden brukar Akismet for å redusere søppelpost. Lær korleis kommentarane dine vert handsama.